Foto: Skjermdump
Bydelsmødre er en gruppe frivillige som snakker med innvandrerforeldre i sin bydel. Til sammen er det 131 frivillige bydelsmødre i Oslo, med bakgrunn fra 35 ulike land. I den siste tiden har de gjort en stor innsats for å informere om smittevern.
På nettmøtet med byråden for oppvekst og kunnskap stod åpningen av barnehage og småskole på dagsorden. Bydelsmødrene fikk anledning til å stille spørsmål direkte til Inga Marte Thorkildsen.
Må barna gå i barnehage?
De fortalte at mange foreldre var engstelige for å sende barna i barnehagen. De lurte på hva konsekvensene kunne være dersom de holdt barna hjemme.
– Det er ingen barnehageplikt i Norge. Man kan la være å sende barna, men hvis man vil beholde plassen i barnehagen, må man likevel betale for den, sa Thorkildsen.
Hun bad foreldre som ønsket å si opp barnehageplassen om å vurdere dette grundig.
– Barna har godt av å gå i barnehage, de har godt av å leke med andre barn og å være litt borte fra familien noen timer. Å gå i barnehage er dessuten en god trening på småskolen, sa byråden.
Må man sende barna på skole?
Mandag 27. april åpner skolene for barn fra 1.-4. klasse. Bydelsmødrene lurte på hva de skulle si til foreldre som ikke ønsket å sende barna sine på skolen.
Thorkildsen understreket at det ikke er skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt.
– Det betyr at dersom du holder barnet ditt hjemme fra skolen, må du sørge for god opplæring hjemme. Det kan hende det blir ført tilsyn med hjemmeundervisningen. Det blir ikke fjernundervisning for barn i denne aldersgruppen etter at skolene har åpnet.
– Husk at det kan ha veldig alvorlige konsekvenser for barn å bli holdt borte fra skole og barnehage, formante Thorkildsen.
Hva hvis barnet er i risikogruppen eller foreldrene er det? Det ønsket bydelsmødrene svar på. De fikk til svar at de i såfall måtte levere lege-erklæring til skolen og at skolen da hadde plikt til å sørge for fjernundervisning av barnet.
Flyktningebarn under koronaen
På vegne av foreldrene luftet bydelsmødrene også hvor vanskelig det var å inngi trygghet til andre mødre når de selv var redde og engstelige. De ga uttrykk for at de følte seg utrygge i forhold til hvordan skolene skulle klare å håndheve alle smitteverntiltakene i praksis. De tok også opp flyktningbarnas situasjon og etterlyste tilbud til en gruppe barn som allerede hadde vært gjennom kriser. De etterlyste også tilbud til barn og unge som slet med psykisk helse.
– I denne tiden står vi oppe i mange dilemmaer. Det finnes ingen fasit på hva som er riktig å gjøre, siden koronautbruddet representerer en unntakstilstand, sa Thorkildsen.
Bydelsmødre har etablert en hjelpetelefon på 24 språk under koronakrisen. Hjelpetelefonen er bemannet av 50 frivillige bydelsmødre.
