- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Seks organisasjoner ble valgt ut av integreringsminister Guri Melby (V) og fikk fordelt 6,6 millioner kroner. Organisasjonene er Røde Kors, Caritas, Norges Frivillighetssentraler, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kristent Interkulturelt Arbeid og Norsk Folkehjelp.
Melby fikk omfattende kritikk for å ha valgt ut kun majoritetsorgniasjoner.
– For meg gir dette signaler om at myndighetene ikke stoler på at organisasjoner med minoritetsspråklig forankring kan gjøre denne viktige jobben, uttalte leder i Minotenk, Linda Noor.
Organisasjonene som fikk tilskudd var etablerte tilskuddsmottakere.
– De har både kapasitet og nettverk som trengs for å bidra med informasjonstiltak om Covid-19-viruset i innvandrerbefolkningen, het det i en pressemelding i forbindelse med utdelingen. Organisasjonene er vil på kort varsel kunne sette i gang eller oppskalere allerede eksisterende tiltak i tråd med formålet, mente Melby.
– Det er ekstra viktig at vi når ut til innvandrerbefolkningen med denne informasjonen. For å få til det er vi helt avhengig av det arbeidet som de frivillige organisasjonene gjør, uttalte hun.
Kommet så vidt i gang
Så hva har skjedd frem til nå? Utrop tok en ringerunde til de seks organisasjonene for å høre hvor langt de har kommet med informasjonsarbeidet og om de har satt i gang tiltak på kort varsel. Kun to av organisasjonene hadde gjennomført relevante aktiviteter, nemlig Caritas og Røde Kors.
Samtidig hadde flere innvandrerdrevne-organisasjoner allerede produsert og distribuert informasjon den siste måneden med egne tilpassede informasjonskampanjer og hjelpetiltak.
Egne tiltak gitt resultater
Leder i LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk) Rabia Musavi og strategistudent Habon Beegsi skriver i en kommentar i Dagbladet. LIN, Håp kompetanse i bydelen Gamle Oslo og Islamsk Råd Norge, er blant de mange innvandrerorganisasjonene som har brettet opp ermene.
Utrop er kjent med at Bydelsmødre, Dugnadsbrødrene og radiosendinger på ulike språk og nettsider på innvandrernes egne språk har distribuert informasjon via ulike kanaler. Private initiativ har også lykkes. Også Muslimsk Dialognettverk (MDN) har drevet med informasjonsarbeid.
Satsingen har også gitt resultater. Ifølge Aftenposten er antallet nye påviste smittede gått kraftig ned, også i innvandrermiljøene. Smitten blant utenlandsfødte er mer enn halvert etter påske.
På planleggingsstadiet
Alf Petter Hagesæther, generalsekretær i Kristent Interkulturelt Arbeid, sier de har hatt ulike nettmøter tilskuddsmottakere imellom etter å ha fått midlene via IMDi.
– Her har det vært viktig å jobbe sammen, slik at vi ikke overlapper hverandre. Vi skal de næmeste dagene ha møte med integreringsministeren om hvordan vi skal utforme dette videre. KIA har også opprettet en intern faggruppe som ledes av en regionsleder, og hvor velferdsleder også deltar.
KIA ser her mange ulike kommunikasjonsmuligheter overfor innvandrermiljøene, legger hun til.
– KIA ser også som viktig verdien av kultur for å ta imot offentlig informasjon. Noe av utfordringen er at mange i innvandrermiljøer har en innebygd skepsis til offentlig informasjon grunnet erfaringer fra hjemlandet. Ofte får man denne type informasjon fra annet hold enn fra staten eller helsemyndighetene. Her er det svært viktig å kunne ha kompetanse og troverdighet for å kunne nå frem til disse gruppene med riktig og relevant kommunikasjon.
– Vi må snakke om informasjonsutveksling
Røde Kors har fått 1,5 millioner av de 6,6 millioner kroner fra IMDi for informasjonsarbeidet, sier seniorrådgiver Naghmeh Gorgin.
– For oss er det avgjørende at vi driver informasjonsutveksling, og ikke bare informasjonsdeling. Dette vil vi best nå gjennom dialog og involvering av målgruppen, og samarbeid på tvers av organisasjoner.
Utgangspunktet deres er å nå målgruppen først og fremst gjennom eksisterende aktiviteter. Røde Kors har nettopp påbgynt produksjon av informasjonsmateriell.
– Vi startet opp en videokampanje på sosiale medier 16. april og har siden det publisert fem videoer på til sammen ti språk (somali, pashto, arabisk, serbisk, farsi, tamil, samisk, spansk, tyrkisk og urdu) på Facebook, i tillegg til en Instagram-story og en Instagram-post. Totalt har de fem postene hatt en rekkevidde på 480 000 personer til nå. Vi ser at videoene på somali og pashto har truffet spesielt godt. Videoene har ulike talspersoner i målgruppen, og er laget på målgruppens premisser og satt i deres livssituasjon.
Koronavettreglene til Røde Kors er også oversatt til 25 språk og distribuert til deltakere på aktivitetene som arrangeres av Røde Kors, samt at dette også er tatt i bruk i appen som Røde Kors har for dialog med deltakere i en del av aktivitetene.
Har nettopp startet
Hos Norges Frivillighetssentraler har man akkurat kommet i gang, forteller Monika Steinsholt, prosjektmedarbeider for IMDI-midler.
– Vi består av 470 ulike sentraler, hvor enkelte holder til i innvandrertette områder og har laget enkelt informasjon på de hyppigst brukte innvandrerspråkene. Sentralt har vi såvidt kommet i gang med arbeidet med å utforme informasjonsstrategier.
– Vi ser behovet for god og enkel informasjon. Selv jeg som har norsk som førstespråk synes det kan være vanskelig å finne frem på FHIs sider eller andre steder.
Norges Frivillighetssentraler har i første omgang tenkt seg å få istand en hjemmeside med informasjonsbokser på ulike morsmål, informasjon fra Folkehelseinstituttet, videoer og PDF-filer.
– I første omgang ser vi an hvilke behov som trenges, og publiserer fersk og relevant informasjon etterhvert som samfunnet åpnes opp.
Etablerer samarbeid med innvandrerorganisasjoner
Leder for flyktnings og inkluderingsavdelingen i Norsk Folkehjelp, Ingrid Sætre, sier man har tatt på alvor kritikken som har kommet fra innvandrerorganisasjoner, og gått i samarbeid med flere av disse.
– Hovedhensikten med tilskuddet er å formidle informasjon, ikke å produsere sin egen. Vi har både lokallag og prosjekter i Norsk Folkehjelp som styrker sin innsats ovenfor innvandrere i kommunene hvor vi har aktivitet.
Norsk Folkehjelp produserer ikke materiale selv, men kartlegger sammen de andre tilskuddsmottakerne det som foreligger av informasjon på ulike språk og deler aktivt.
– Norsk Folkehjelp satser på å jobbe med partnere som er på bakken og kjenner situasjonen best mulig. Vi satser på å jobbe med de organisasjonene som allerede har en stor kontaktflate ut mot ulike grupper innvandrere.
– Hvilke er det snakk om?
– Noen eksempler på organisasjoner vi har etablert et samarbeid med er vårt lokallag i Bergen, som sammen med Vestland innvandrerråd og Papillon vil bidra til et bredt informasjons- og opplysningsarbeid i vest. På Østlandet har vi et samarbeid med radiostasjonen InterFM som har radiosendinger på flere språk, med Salam, som når ut til skeive muslimer, i tillegg til to store lokallag i Oslo og Asker og Bærum som er meget aktive. Vi har også etablert samarbeid med innvandrerrådene i Telemark/Bamble og Vestfold, forteller hun.
Hjalp med permittering og NAV
Kristin Velure Strøm, seniorrådgiver migrasjon og integrering i Caritas Norge, sier man har drevet aktivt informasjonsarbeid om koronasituasjonen siden starten av utbruddet i mars.
– Kun et par dager etter vi måtte stenge ressurssenteret for fysisk oppmøte hadde vi etablert en digital veiledningstjeneste som er bemannet mandag til torsdag med veiledere som snakker en rekke språk (engelsk, spansk, polsk, arabisk, rumensk og russisk). Det har siden da vært nærmere 300 henvendelser til veiledningstjenesten, de fleste arbeidsinnvandrere.
En del tok i starten kontakt direkte med spørsmål om koronaviruset og smitteverntiltak, men de fleste har spørsmål knyttet til permittering, dagpenger og NAV, forklarer hun.
– Mange visste ikke hva permittering var eller klarte ikke å søke om dagpenger. Vi er bekymret for at mange i vår målgruppe faller utenfor arbeidslivet, men det er også svært urovekkende at mange ikke får tilgang til rettigheter de har krav på grunnet dårlige norskkunnskaper og manglende digitale ferdigheter. Derfor mener vi at et av de viktigste informasjonstiltakene våre så langt har vært hjelp til å forstå permitteringsregelverket og NAV sine sider.
Hun legger til at koronapandemien har konsekvenser langt utover det helsemessige.
– Vi i Caritas er bekymret for de som opplever sosial isolasjon, økonomiske vansker eller faller utenfor norsk arbeidsliv. Deler av midlene fra IMDi vil brukes til å styrke våre eksisterende tiltak, som for eksempel den digitale veiledningstjenesten, vårt digitale kurstilbud og vårt arbeidsrettede tiltak.
Organisasjonen har også aktivt videreformidlet informasjon om smitteverntiltak fra norske myndigheter, både gjennom Facebook, på SMS til sine brukere, gjennom katolske menigheter og oppsøkende gjennom nettverk av ansatte og frivillige, som også i stor grad har innvandrerbakgrunn.
– Vi vil fortsette med dette arbeidet. Ulike relevante tema, eksempelvis smittevern, barn og korona eller det å stå utenfor arbeidslivet, blir også tematisert på norskkurs, i våre kvinnegrupper, på digital språkkafe og i én-til-én veiledning.
Kvalitetsinformasjon som er tilpasset
Linn Markussen, seniorrådgiver integrering og mangfold hos Norske Kvinners Sanitetsforening, forteller at de tok kontakt med de fem andre organisasjonene så snart tildelingen fra regjeringen ble kjent.
– Den oversatte informasjonen som kom tidligst ut etter spredning av korona-viruset i Norge var et godt og ansvarlig tiltak, men informasjonen var hovedsakelig skriftlig og spredt på mange ulike plattformer. Nå hjelper vi til med å tilpasse og spre kvalitetssikret informasjon via våre kanaler, blant annet gjennom våre ca. 70 lokalforeninger som driver faste integrerings- og inkluderingsaktiviteter.
Tilpasning er et viktig aspekt, er hennes argument.
– Enkelte grupper i innvandrerbefolkningen, særlig de som ikke kan lese norsk eller eget morsmål og de med lav digital kompetanse, vil ha vansker med å oppsøke eller få med seg skriftlig eller digital informasjon. IMDi har samlet mye av det oversatte materiellet på sine nettsider, og vi ønsker oss en videreutvikling av den siden slik at innholdet blir enda mer tilgjengelig for dem med lav digital kompetanse. For eksempel mener vi mer informasjon må være tilgjengelig som lydfiler.
I 2018 og 2019 hadde Sanitetskvinnene temabaserte helsedager for innvandrerkvinner. Nå ser man for seg noe liknende på nettet.
– Vi har hatt gode erfaringer med dette, og for oss er det en naturlig måte å presentere informasjon på. Vi har også helt siden starten lagt ut relevant informasjon fra myndighetene og FHI på våre sosiale medier som våre medlemmer sprer videre til innvandrerfamilier de er i kontakt med.
–Mange er avhengig av hjelp av familiemedlemmer eller frivilligheten for å kunne informere seg. Folk vil vite om det som skjer, og være oppdaterte.
Å få overført store deler av virksomheten online krever omstilling fra både ansatte, frivillige og målgruppe.
– Her må vi bygge opp digital kompetanse. For den målgruppen med lavest digitalkunnskap er det helt klart en utfordring. Men dette er nå et behov som har meldt seg og som vi jobber fortløpende for å dekke, og så vil nye behov melde seg etterhvert.e
