Foto: Skjermdump/YouTube/muwrp.org
- Utrops utgave 48 – 2024 er ute nå! - 12.12.2024
- Forside av utgave 48-2024 - 12.12.2024
- Utrops utgave 47 – 2024 er ute nå! - 05.12.2024
Det nye forslaget gjelder statsborgerloven, og er en del av en lovproposisjon som er oversendt Stortinget.
Ministeren foreslår å heve kravet til muntlige ferdigheter i norsk for å få statsborgerskap til nivå B1. I dag kreves det ferdigheter i norsk muntlig på nivå A2, som er et elementært nivå.
– Det kan gjøres unntak fra kravet dersom personen ikke klarer å oppnå språknivået på grunn av personlige forutsetninger eller dårlig helse, sier statsråden. Etter sju år i Norge, som er dagens botidskrav, vil de fleste kunne oppnå gode nok norsk ferdigheter, sier Melby.
Samtidig er det slik at reglene om individuelt tilpasset norskopplæring, adgangen til å ta prøven på nytt og unntaket fra kravet, gjør at de fleste vil kunne oppnå norsk statsborgerskap når de har oppfylt botidskravet på sju år i statsborgerloven, tror departementet.
Norsk er nøkkelen til integrering
– Med muntlige ferdigheter på nivå B1 kan du uttrykke deg enkelt og sammenhengende om kjente emner som du ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Du skal også være rustet til å hanskes med uforutsette situasjoner eller problemer som oppstår. Å kunne snakke og forstå norsk godt nok er en forutsetning for å delta i jobb og samfunnsliv. Det stilles i økende grad krav til norskkunnskaper i arbeidslivet, sier Melby.
Guri Melby legger til at dersom du for eksempel har et annet morsmål enn norsk eller samisk, må du dokumentere B1 i norsk muntlig for å bli ansatt som barnehageassistent. I Oslo kommune er det enda litt strengere for de som blir ansatt i fast stilling i barnehage eller som assistent i skolen (mellom nivå B1 og B2).
– Vi foreslår å skjerpe kravet til ferdigheter i norsk muntlig for å forhindre utenforskap, og for å gjøre det enklere for flere å delta i det norske samfunnet, sier statsråden.
Statsråden understreker at norskferdigheter er viktig både for tilgang til arbeid, for gode arbeidsvilkår, stabil arbeidstilknytning og mobilitet på arbeidsmarkedet. Norskferdigheter er også viktig for deltakelse på andre samfunnsområder, blant annet for å følge opp barns skolegang, for å delta i fritidsaktiviteter og for å kunne forstå og påvirke samfunnet vi lever i.
Lignede krav i andre land
Norge er ikke alene om å stille krav til språkkunnskaper ved søknad om statsborgerskap. Kravet til ferdigheter som foreslås i norsk muntlig er ikke spesielt sammenlignet med hva som kreves i andre land. I Danmark kreves for eksempel ferdigheter på nivå B2, og i Finland på nivå B1 – både muntlig og skriftlig.
Statsråden legger til at når kravene økes, betyr det også at vi må stille høyere krav til det tilbudet som gis i eksempelvis introduksjonsprogrammet. Melby tenker da spesielt på arbeidet med integreringslov, og peker på at det finnes viktige sammenhenger i det arbeidet regjeringen gjør innenfor dette feltet.
Endringer i statsborgerloven (krav om ferdigheter i norsk muntlig)
