I en doktoravhandling av sosiolog Beret Bråtens, oppgir mange av intervjuobjektene at kulturforskjeller spiller inn på innvandrerkvinners deltakelse i politikken.
Latest posts by Janet Ohemeng (see all)
- Lag jollof rice - 27.05.2016
- – Hiv-positive kvinner skjuler sykdommen - 12.06.2012
- Enveisbillett til Stavanger – med hjelp fra mamma - 22.04.2012
I doktoravhandlingen intervjuer Bråten 20 ledere av lokale nominasjonskomiteer og gruppeledere for partiers kommunestyregrupper, om betydningen av etnisk minoritetsbakgrunn når kandidater vurderes. Bråten mener at selv om denne typen forklaringer kan være et forsøk på å forstå, kan de likevel virke ekskluderende og stigmatiserende.
– Kultur blir lett et stigma som kleber like mye til individet som hudfarge. Det blir en forklaring som ikke bidrar til økt forståelse, siden man på et vis lar det være med forklaringer på gruppenivå. Individuelle motiver forblir uforklarte, sier Bråten til forskning.no.
Én prosent
For folk med minoritetsbakgrunn kommer det i tillegg at de bør snakke bra norsk. Og de må vise at de «skjønner det norske». Det betyr blant annet å være for likestilling mellom kjønnene. Menn med minoritetsbakgrunn er vanskeligst stilt enn kvinnene, mener forskeren.
– Der minoritetskvinnene forstås som ofre for eller opprørere mot patriarkalsk kultur, representerer mennene den patriarkalske kulturen. For å overbevise om at han er likestillingsvennlig, holder det ikke å erklære at han er det, han må vurderes nærmere, sier Bråten til forskning.no.
