Liv Anita Brekke i Nasjonalforeningen for folkehelsen viser frem de tospråklige brosjyrene. – Flere innvandrere har kommet over i 60- og 70-årsalderen, og da får flerem demens, sier hun.
Foto: Siri Hardeland
– Mange førstegenerasjonsinnvandrere i Norge er nå i risikogruppen for demens og trenger informasjon på sitt eget språk, hevder demensveileder Liv Anita Brekke i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Hun og Nasjonalforeningen har i ett år jobbet med å oversette informasjonsmateriell om demens til
arabisk, urdu og engelsk.
– Vårt prosjekt er ettårig og støttet av Ekstrastiftelsen Helse og rehabilitering med 200 000 kroner. I første omgang har vi kun valgt å ta med disse språkene. Engelsk snakkes av mange, mens urdu og arabisk er morsmålene til to av de ikke-vestlige minoritetsgruppene med lengst botid i Norge. Her er det flest potensielle førstegenerasjonsinnvandrere som kan være i faresonen, sier hun.
Hva er bakgrunnen for å oversette brosjyrene til disse to minoritetsspråkene?
– Mange av førstegenerasjonsinnvandrerne fra land i Asia, Midt-Østen og Nord-Afrika etter hvert går over i pensjonsalderen.
Språklig balansegang
Nasjonalforeningen for folkehelsen har samarbeidet med et oversettelsesbyrå og
helsepersonell med de ulike språkbakgrunnene. Utformingen har ifølge Brekke vært en utfordring.
– Å holde oss på et språklig nivå mellom folkelig og akademisk har vært målet. Vi håper at brosjyrene kan nå mange i målgruppene. Brosjyrene kan brukes som grunnlag for samtale omkring temaet demens, og kan med fordel brukes både innad i familien og sammen med helsepersonell.
“Ikke-vestlig” design
– Brosjyren er lagt opp slik at den kan leses bakfra. Er dette et bevisst trekk fra dere?
– Ja, både at den kan leses riktig vei og at den er tospråklig, er bevisste valg. Tospråkligheten inkluderer alle familiemedlemmer, både de eldre som ikke snakker norsk godt nok, og de yngre som sliter mer med sitt eget morsmål. Grunnen til at brosjyrene på arabisk og urdu kan leses bakfra, er at det er det korrekte på disse språkene, og vi håper at det virker tillitvekkende.
Ordvalg har også vært vanskelig i enkelte tilfeller.
– Vi har sett at begge språkene kan mangle noe av den samme medisinske terminologi som man har på norsk. For eksempel har vi i den arabiskspråklige brosjyren valgt å si “glemme nesten hele tiden” for å gi en beskrivelse av demens.
Skam
– Er dette en sykdom som det knyttes stor skam til?
– Helt klart. Men dette gjelder ikke bare innvandrermiljøene. Først i de senere årene har det også blitt mer vanlig å snakke om demens blant etniske nordmenn. Her er det også viktig å understreke at demensforekomsten er den samme prosentvis, uansett etnisitet.
FAKTA
Nasjonalforening for folkehelsen Stiftet i 1910 som et ledd i bekjempelsen av tuberkulosen som på det tidspunktet herjet i Norge. Foreningen driver informasjonsarbeid, og har frontet ulike helsesaker i løpet av sitt hundreårige historie. Fra 50-tallet og utover har livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, samt demens, stått på agendaen.
Demens Kan skyldes en rekke ulike sykdommer såvel som skade. Det foregår flere forandringer i hjernen, som leder til gradvis tap av mental kapasitet, kronisk nedsatt funksjonsnivå i tillegg til redusert daglig funksjonsnivå både i jobb og i privat sammenheng. En del utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt, svekket dømmekraft og aggressivitet. Andre symptomer er angst, depresjon, hallusinasjoner, mistenksomhet, vrangforestillinger, tvangsmessig adferd, sviktende evne til å utføre praktiske handlinger, samt manglende evne til gjenkjennelse.
Fysiske forandringer: En dissikert hjerne viser skadene en pasient fikk av Alzheimers.
