Faste er ikke anbefalt for folk med diabetes

«Kan jeg la være å faste dersom jeg har diabetes?», er et av spørsmålene som kommer inn til veiledningstjeneste Diabeteslinjen.

Ifølge overlege Trond Geir Jenssen ved Oslo universitetssykehus, er svaret et “ja”.

– For personer med dårlig regulert diabetes type 1, er det spesielt farlig å faste.

Særlig for insulinbrukere krever fasten en betydelig egeninnsats.

– Har du velregulert diabetes type 1, går dette gjerne bra med tilpasning av insulindosen, men dette må avtales med egen diabeteslege. Det vi er  redd for, er livsfarlig syreforgiftning eller alvorlige episoder med lavt blodsukker, sier Jenssen.

– Snakk med lege

Orgaisasjonsleder Betül Cokluk i Diabetesforbundet mener det er viktig at de som vil gjerne faste gjør dette i samråd med lege.

Hun har i forbindelse med ramadan koordinert et videoprosjekt med mål om å nå ut med informasjon om ramadan og diabetes på flere språk:

– Diabetes er en kronisk sykdom, og for noen personer med diabetes, både type 1 og
type 2, kan faste være direkte farlig, eller i det minste gi store helseutfordringer. Derfor er det viktig for Diabetesforbundet å komme med riktig og viktig informasjon til norske muslimer som er midt i fastemåneden ramadan, sier hun til Utrop.

– Vi vet at helsepersonell anbefaler de med kroniske sykdommer om å helst
ikke faste. Og diabetes er en slik kronisk lidelse.

Les også: – Islam setter helse foran utøvelse av religionsplikt

Isolasjon bekymrer

For mange er fasten og fredagsbønnen og taraweeh (nattebønn) under ramadan en viktig sosial begivenhet, som mange ikke nå får ta del i grunnet korona-karantenen.

– Noe av det positive er jo at enkelte moskéer, slik andre offentlige steder, kan åpne under strenge smittevernstiltak. Men for de som er i karantene kan dette være med på å øke følelsen av ensomhet.

Cokluk er bekymret for hvordan enten selvpålagt eller offentlig pålagt isolasjon
vil påvirke folk psykisk.

– For mange er moskémiljøene en viktig sosial samlingsplass, og det å miste denne i løpet av ubestemt tid kan gi psykiske ringvirkninger. Nå som landegrensene også er stengt frem til august vil de aller fleste ikke kunne reise på ferie til opprinnelseslandet, eller kunne få besøk. Vi må tenke her like mye på det psykiske som det fysiske.

Forskermeninger er delte

Det er delte meninger om innvirkning av faste på kroppsfunksjoner blant forskere.

Et studie fra 2018 viser til at periodisk faste kan svekke normal aktivitet i bukspyttkjertelen og insulinproduksjonen, noe som igjen kan øke risikoen for diabetes type 2. Forskningen ble presentert under årsmøtet i “European Society of Endocrinology” i mai 2018, og omtalt i MedicalNewsToday.

En artikkel i forskning.no viser til at ulike former for kalorirestriksjon, faste-imiterende dietter, periodisk faste og tidsbegrenset spising er godt for helsen.

– Forsøk med periodisk faste har vist forbløffende helseeffekter hos dyr: Lengre liv og beskyttelse mot fedme, hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes 2 og sykdommer i nervesystemet. Vi vet fortsatt for lite om hva som skjer med mennesker under samme behandling. Men det er absolutt grunn til videre undersøkelser, siterer forskning.no forsker Andrea Di Francesco og tre kollegaer i magasinet Science.

Hvis du skal faste med diabetes:

• Snakk med fastlegen din på forhånd! Det er viktig at legen din er informert og at du får gode medisinske råd.
• Spis ikke for mye og for usunt når du bryter fasten ved solnedgang.
• Husk å måle blodsukkeret og ta blodtrykk jevnlig – dette bryter ikke fasten!
• Avslutt fasten straks hvis blodsukkeret ditt er lavere enn 3.3 mmol/l! Da må du starte behandling av lavt blodsukker. Drikk noe med sukker i, eller spis tre–fire sukkerbiter eller druesukker.
• Blodtrykket bør ikke være mer enn 140/90. Du må diskutere blodtrykksverdiene dine med legen på forhånd.
• Har du andre kroniske sykdommer? Da er det også viktig å rådføre seg med legen før du faster.

Hvem skal slippe å faste?

• Personer som har hatt alvorlig hypoglykemi i løpet av de siste tre månedene. Med alvorlig mener vi at du trenger hjelp av andre.
• Personer som har hatt ketoacidose i løpet av de siste tre månedene.
• Personer som opplever manglende symptomer på lavt blodsukker (også kalt «unawareness»).
• Personer med alvorlig nyresykdom eller hjertesykdom både ved diabetes type 1 og type 2.
• Gravide med diabetes type 1.
• Personer med svangerskapsdiabetes som bruker insulin eller sulfonylurea-tabletter.

Kilder: Overlege Trond Geir Jenssen og til retningslinjene til International Diabetes Federation (IDF)