Internett har gjort det lettere for ekstremist-grupper å samarbeide, også på tvers av landegrensene. Men samtidig har journalister og andre også fått en lettere jobb med å skaffe seg oversikt over disse gruppenes utvikling og forbindelser ved å følge med på deres aktivitet på nettet.
Det forteller den svenske journalisten Lisa Bjurwald som i disse dager kommer ut med boka «Europas skam» på norsk. Boka tar for seg bredden av høyreekstremistiske bevegelser og aktivitet i Europa.
Ideologiske likheter
– Blant annet det italienske Lega Nord, men også flere andre etablerte høyrepopulistiske partier har klare bindinger til høyreekstreme grupper og/eller enkeltindivider, sier Bjurwald når jeg treffer henne på Litteraturhuset i Oslo.
Mange av disse partiene har en ideologi som ligner høyreekstremisme.
– Er disse forbindelsene et tegn på ideologisk slektskap mellom høyrepopulistiske partier og høyreekstremistene?
– Ja, helt klart. Det er tydelige likhetstrekk i tankesettet på flere punkter. Men de partiene som jobber parlamentarisk er svært klar over faren ved å bli assosiert med høyreekstremisme, og holder derfor helst kontakten til de ekstreme gruppene på et uformelt plan. Det er i tillegg ofte ungdomspartiene der kontakt og utveksling av ideer er mest utbredt, mens moderpartiene holder seg mer på avstand, sier hun.
Lang erfaring
Bjurwald har i mange år jobbet med høyreekstremisme som journalist i det antifascistiske tidsskriftet Expo i Sverige. Hun er nøye med å skille mellom partier som er demokratiske og partier, bevegelser og ideologier som avviser demokratiet og åpner for politisk vold. Likevel mener hun mange er for forsiktige når de omtaler høyrepopulistiske partier og deres retorikk og ideologi.
– Enkelte av disse partiene har en ideologi som ligner høyreekstremisme, mens andre har enkeltpolitikere som kommer med utsagn som minner om det som kommer på mer ytterliggående blogger og andre nettfora. Selv hos Frp, som på mange måter skiller seg fra andre høyrepopulistiske partier i Europa, har jeg sett utsagn som er svært grove. Jeg tenker særlig på kronikken «Drøm fra Disneyland» av Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen.
Lisa Bjurwald (f. 1978) holdt på lørdag det andre foredraget i rekken av tre om høyreekstremisme på Litteraturhuset i Oslo denne høsten. Siste foredrag i rekken holdes lørdag 3. desember av den svenske økonomen Ali Esbati. Esbati var en av de overlevende fra Utøya-terroren, og foredraget hans har fått tittelen “Politikk eller galskap”.