Foto: Derek Mindler
De 301 barna har alle det som kalles begrensede oppholdstillatelser – en type humanitær oppholdstillatelse som gis til både enslige barn og barn i familier som ikke har dokumentert egen identitet med godkjente ID-papirer. Den begrensede oppholdstillatelsen må fornyes hvert år. Den gir ikke rett til permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. I dag bruker UDI ifølge NOAS i gjennomsnitt ni måneder på å behandle søknader om fornyelse av den ettårige oppholdstillatelsen.
NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp har i tre rapporter gjennomgått barnas situasjon. I artikkelen “Identitetsløse barn stenges ute fra samfunnsdeltakelse” beskriver NOAS funnene i rapportene.
Sliter med søvnproblemer
−Ungdommene som kom til Norge som enslige mindreårige, er usikre på om de får fornyet tillatelsen, og sliter med frykt for å bli sendt ut av landet. Mange har søvnproblemer, sliter med konsentrasjon på skolen, og har vanskelig for å planlegge fremtiden, sier generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange.
Begrensede tillatelser fører til passivitet i mottak, heter det videre i artikkelen. Barnefamilier blir ikke bosatt og starter ikke introduksjonsprogram før etter den første fornyelsen av oppholdstillatelsen. Mange barnefamilier må vente urimelig lenge på å komme ut av passivitet i mottak til aktivitet som bosatte i en kommune, heter det videre i artikkelen.
Syv år i mottak
−Et flertall av barna i familiene vi har intervjuet, har bodd i mottak hele livet – med en gjennomsnittlig botid på over syv år. Introduksjonsloven bør endres slik at alle barnefamilier med begrenset oppholdstillatelse bosettes etter førstegangs vedtak, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.
Partene bak rapportene er enige om at de begrensede oppholdstillatelsene fører til svekket psykisk helse og at de påvirker integreringen i det norske samfunnet negativt.
Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS tar til orde for en rekke endringer av utlendingsforskriften slik at hensynet til barnets beste ivaretas. Gratis rettshjelp, kortere saksbehandlingstid, flere timer med norskopplæring på asymlottakene er noen av de mange forslagene. Partene foreslår også å innføre et nasjonalt ID-kort med norsk identitetsnummer for alle utlendinger, også til personer med usikker identitet fra hjemlandet, slik at de også kan delta i samfunnet.
Andelen begrensede tillatelser til barn øker, i strid med lovgivers intensjon. I 2019 utgjorde barn med begrensede tillatelser 25 prosent av vedtak om opphold på humanitært grunnlag. Det er en tredobling fra 2012 da andelen var 8 prosent.
