Mer positive til innvandrere etter terroren

Holdningsendringen fremgår av Statistisk Sentralbyrås (SSB) årlige undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, utført i tiden mellom 4. juli og 13. august i år.

Andelen som sa seg enige i at ”innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”, var 73 prosent før 22. juli, mot 85 prosent etter terroren. Påstanden om at ”innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge”, var det 72 prosent som sa seg enig i før 22. juli mot 82 prosent etter.

Den samme tendensen finner vi i andelen som sa seg uenige i at ”innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene”, der 47 prosent var uenige før terrorhandlingene, mot 56 prosent i etterkant.

Den største endringen skjedde i meningene om utsagnet ”innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet”. 48 prosent var uenige i dette før terroren, mens andelen i etterkant var på hele 70 prosent.

Men hvis man sammenligner tallene med fjorårets undersøkelse, er tendensen i stedet en økning i andelen som sier seg enige i at ”innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene”. I fjor var 31 prosent enige i dette mot 35 prosent i år.

Bortsett fra holdningene til sistnevnte påstand fantes ingen endringer av betydning fra i fjor til i år. Ni av ti mener at innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, og syv av ti er enige i at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi.

Når det gjelder holdningen til å ta imot flyktninger og asylsøkere, deles befolkningen på midten. 44 prosent av oss synes det bør bli vanskeligere å få opphold, mens 45 prosent synes det fungerer godt slik det er i dag. Kun seks prosent synes det bør bli enklere.

I likhet med tidligere undersøkelser viser det seg også denne gangen at bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning og bosted har innvirkning på holdningene. Kvinner er i noen sammenhenger mer ”innvandrervennlige” enn menn. Det viser seg også at de eldre er mest skeptisk, mens de yngste er mer positivt innstilt.

Det er et markant skille i holdninger mellom dem som kun har videregående skole og dem som har utdanning fra universitet eller høgskole. Dess høyere utdanning, dess mer positiv innstilling til innvandrere.

Folk i tettbebygde strøkene er gjennomgående mer positive til innvandring enn folk som er bosatt andre steder i landet. Det samme gjelder studenter eller folk i inntektsgivende arbeid, som viser seg å være mer positivt innstilt enn trygde- eller pensjonsmottagere. Folk som har kontakt med innvandrere er ikke uventet mer positive til innvandring enn de som ikke har kontakt.