– UNE finner det ikke sannsynlig at klageren vil forholde seg til sin seksuelle legning ved retur til Iran på en slik måte at hun vil risikere forfølgelse. Vi finner at denne livsførselen beror på hennes egen personlighet og individuelle forhold, ikke frykt for represalier og forfølgelse, er nemdas syn på saken, uttrykt gjennom deres vedtak.
Ingen mulighet for å leve privat
Leder for aksjonsgruppen for flyktingeparet, Esther Rojas, ser på avslaget som helt uforståelig.
– UNE og UDI sier de kan trygt vende tilbake og leve som lesbiske privat uten problemer. Vi oppfatter dette som helt feil. Begges legning er blitt avslørt hjemme i Iran, noe som har ført til giftepress, pengeutpressing og mulig strafferettslig ansvar med svært grove personlige konsekvenser.
Hvordan er sinntilstanden til de to jentene akkurat nå?
– Nazanin og Mina er egentlig to livsglade og veldig sosiale personer, som fikk en kort smak av friheten i Norge. Etter vedtaket fra UNE har vi lagt merke til at begge er blitt svært nedbrutte, og at de sliter med selvmordstanker.
Handler om moral
Ifølge Rojas handler det hele ikke bare om asylpraksis, men om et moralsk spørsmål.
– Her i Norge kan man leve åpent uansett legning. Og da synes jeg det er helt forkastelig at andre som flykter hit fordi de ikke kan nyte den samme friheten til å være seg selv kastes tilbake til en uverdig tilværelse, påpeker hun.
En annen kosekvens av vedtaket er at de to iranske jentene nå også sliter økonomisk.
– Hjelpen som de fikk i kraft av å være asylsøkere er nå halvert. Begge er nå avhengig av pengestøtte fra aksjonsgruppen, venner og bekjente for å kunne klare seg.
Alt er bedre enn Iran
Hva vil dere gjøre videre i denne saken?
– Vi har tatt kontakt med Advokatforeningen i håp om at i samarbeid med aksjons- og prosedyregruppa muligens vil ta saken videre mot UDI og søke saken omgjort. I verste fall kan vi eller andre bli nødt til å gjemme de to fra PU og liknende instanser fra å arrestere jentene og sende dem tilbake til et Iran, hvor de kan risikere i beste fall fengsel. For dem er selv et liv i skjul i Trondheim og Norge bedre enn å vende hjem og bli drept på grunn av sin legning.
