For asylsøkeren som har fått avslag på asylsøknaden sin, kan dette virke som en gylden sjanse, ettersom han har ingen rettigheter i Norge til hverken sosialstøtte eller utdannelse. Han har heller ingen statsborgerrettigheter eller statsborgerskap i landet han kommer fra, derfor får han heller ikke innreisepapirer dit, skriver Aftenposten.
Ifølge avisa har over 80 prosent av asylsøkerne ingen identitetsdokumenter med seg når de kommer til landet. Politiet bruker store ressurser på å finne ut de reelle identitetene, og det er dette politiet vil asylsøkeren skal hjelpe dem med.
Asylsøkeren hevder at en politimann gjorde flere forsøk på å rekruttere ham som tyster mot at han skulle få arbeidstillatelse i seks måneder. Han sier at han til slutt valgte å ta opp samtalen på bånd for å avsløre det han kaller “et råttent system”.
Asylsøkeren vil ikke bli informatør for politiet. Han fryktet ikke bare hevnaksjoner fra asylsøkermiljøet, men også for hvordan han kunne ødelegge livet til venner og bekjente.
På båndet Aftenposten har fått tilgang til, lover politimannen arbeidstillatelse hvis asylsøkeren samarbeider. Ifølge politimannen er denne avtalen avklart med hans gruppeleder.
Når avisen igjen tar kontakt med politimannen noen dager senere, sier han imidlertid at det kun var snakk om å gi asylsøkeren registreringsboka tilbake. Dessuten hevder han det var asylsøkeren, ikke han selv, som tok initiativet til avtalen. Politimannens gruppeleder avviser at han har forhåndsgodkjent noen avtale om arbeidstillatelse.
Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har klaget det de mener er uetiske politimetoder til Justisdepartementet. Mandag blir politimannen som tilbød arbeidstillatelsen, innkalt på teppet til sjefene ved Oslo politidistrikts utlendingsseksjon. Selv hevder han at han handlet i forståelse med sin nærmeste overordnede.
