Kunnskapsmangelen i barnevernet kommer frem i en rapport gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Det skriver forskning.no.
Rapporten gir en gjennomgang av norsk, nordisk og internasjonal faglitteratur fra perioden 2000 til 2011 om hvilke utfordringer minoritetsbarn som opplever vold i familien møter.
Av de kulturelle aspektene forskerne mener instanser som barnevernet forstår for lite av, nevnes særlig familiens hierarki, kjønnspesifikke familiestrukturer og tradisjoner. Også forventninger om rolle, respekt og lydighet og tankegangen om den kollektive storfamilien og dens ære spiller inn.
Vi vet blant annet at det er mye mer vanlig å slå barn i Sør-Europa og for eksempel England.
– Minoritetsbarn kan ha tilleggsproblemer, som enten blir oversett eller får for mye oppmerksomhet. Balansegangen er ikke lett her. Det kan være snakk om barn med en fortid som flyktninger eller lignende, og de vil ha flere og andre behov enn andre barn i lignende situasjoner, sier Sanne Hofman, som er spesialist i barnerett og rapportens forfatter.
Vold tillatt i mange land
Hofman sier at oppfatningen om at det er mer vold i noen kulturer ikke er grunnløs, men at alle fra ett og samme land har samme holdning til vold og grad av å akseptere at vold utøves, er det ingen som kan fastslå.
– Vi vet jo blant annet at det er mye mer vanlig å slå barn i Sør-Europa og for eksempel England, men jeg fant i en annen undersøkelse ingen saker med omsorgsovertakelse av barn av innvandrere fra Europa.
– Det er ingen grunn til å tro at det bare er fra land utenfor den vestlige verden det forekommer mer vold enn hva vi er vant med og aksepterer i Norge. I Norge har det vært forbudt å slå barn lenge, men i mange land er det forsatt tillatt, sier hun.