- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Selv her i Norge, hvor jentene i en kort periode fikk smake friheten, føler de seg ikke trygge. Nå som saken deres har blitt offentlig, tar de også sine forholdsregler.
– Vi har blitt utsatt for trusler på asylmottaket og får skjulte oppringninger. En av medbeboerne våre kastet også stein på oss.
Også trusler fra andre iranske asylsøkere skal ha forekommet.
– Homofobien, med noen få unntak, gjennomsyrer det iranske samfunnet. Selv folk som er opposisjon til regimet og har flyktet fra undertrykkelsen, ser ned på homofili, sier Mina oppgitt.
Sinte og frustrerte
Både Nazanin og Mina er oppgitt over det de kaller manglende forståelse for virkeligheten for homofile og lesbiske i Iran
– Måten saken har blitt behandlet på, gjør oss sinte og frustrerte, og vi mener Norge bryter FNs menneskerettskonvensjon ved å ikke ha et skikkelig lovverk som beskytter folk som oss.
Sak på vent
Hard ventetid til tross, så er paret takknemlige overfor homomiljøet og nettverket de har fått i Trondheim.
– Vi har fått sterk moral og økonomisk støtte fra noen ildsjeler, som også har hjulpet oss i den rettslige kampen for å få bli her. Uten dem hadde vi heller ikke hatt midler til å overleve i Norge.
– Føler dere at dere har en fremtid i Norge?
– Fremtid? Vi vet ikke engang hva som kan skje oss i morgen. Hver gang vi går ut, risikerer vi å bli arrestert og sendt tilbake til Iran. Tiden etter avslaget har vært tungt for oss, vi har hatt depresjoner og selvmordstanker, og kan ikke forestille oss å reise tilbake. Vi har mer enn nok med å tenke på å bli her og overleve.
Bekrefter trakasseringen
– Spørsmålet er ikke hva klagerne kan gjøre for å skjule seg for å unngå forfølgelse for den de er, men hvilke grunnleggende menneskerettigheter som blir krenket og hvilke konsekvenser det har for asylsøkerene å være seg selv ved retur til hjemlandet. Legning kan i seg selv kvalifisere til asyl hvis det vil medføre fare for forfølgelse ved retur, argumenterer han.
Fra svikt til redning?
Nå står saken på vent i Advokatforeningens prosedyreutvalg for en vurdering om de kan ta saken pro-bono (som gratishjelp), ifølge Martinsen.
Ser du en mulighet for at avslaget kan bli omgjort?
– Jeg håper på regelendring i tråd med FNs anbefalinger og andre europeiske lands lovverk. Jeg vet det kan ta tid, men jeg er optimist på parets vegne. En skal ikke måtte skjule sin legning ved retur og leve et falskt liv på tvers av sin orientering, sier Martinsen.
FAKTA OM NAZANIN OG MINA:
Iransk lesbisk kjærestepar. Nazanin ble tvangsgiftet som 18-åring og skilt like etterpå. En forespørsel om å bo alene ble besvart med grov vold fra hennes strengt religiøse familie. Etter at forholdet ble offenlig kjent flyktet de til Norge, hvor de har fått avslag på asylsøknaden sin.