Lavkarbo fremfor sultkatastrofer

Medieanalysen tar for seg den norske mediedekningen av ti humanitære kriser det siste året. Analysen er utført på oppdrag fra Leger uten grenser.

– I felt ser vi en klar sammenheng mellom mediedekning, politisk oppmerksomhet og hvor mye hjelp folk får. Færre dør når flere vet, sier Lindis Hurum, kommunikasjonssjef i Leger uten grenser til bistandsaktuelt.no.

Lavkarbo-hysteri
Det er derimot ikke akkurat dette mediene fokuserer på. Lavkarbo-dietten har skapt reneste hysteriet og ble omtalt i så mange som 4883 saker, dobbelt så mange ganger som underernæring, som er den ellers mest omtalte krisen.

I felt ser vi en klar sammenheng mellom mediedekning, politisk oppmerksomhet og hvor mye hjelp folk får.

– Sultkatastrofen på Afrikas horn ble først dekket når FN valgte å kalle den nettopp det, og i tillegg la til “den største noensinne”. Hungersnød oppstår ikke over natten og mange hadde varslet om dette i mange måneder uten at noen skrev om det. Først når den fikk et sensasjonspreg, ble det overskrifter og da av alle samtidig, forteller Hurum til bistandsaktuelt.no.

Flokkmentalitet

Han mener det ligger flere utfordringer i å klare å få mer omtale av slike saker.

– Det er mange utfordringer, men som rapporten viser, virker det som om media kun har plass til én krise om gangen. Journalistene løper etter den samme krisa, gjerne på jakt etter den mest sensasjonelle vinklingen. Vi skulle ønske mediene turte å gå sine egne veier og dekket flere humanitære kriser uten at vi trenger å lage en liste om dem, sier Hurum til bistandsaktuelt.no.