Foto: Claudio Castello
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
- Forlik om innstramminger i loven om trossamfunn - 18.12.2024
- Tyskland: Merz går til valg på skattelettelser og redusert innvandring - 18.12.2024
– Global solidaritet er ikke bare etiske og verdimessige valg. Det er nødvendig for å sikre helse, økonomi og sikkerhet, sa Brundtland på et nettmøte arrangert av Det Norske Videnskaps-Akademi torsdag kveld.
Selv om nasjonale responser på koronapandemien har vært avgjørende for å bremse den globale smittespredningen, har multilaterale organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) stått sentralt, understreket hun.
– Land har vært avhengige av samarbeidet og oversikten som våre internasjonale organisasjoner representerer. WHO står sentralt i bildet, sa hun.
I brevet trakk Trump også fram Brundtlands håndtering av sars-utbruddet i 2003, da hun ledet WHO.
«Mange liv kunne vært spart om du hadde fulgt doktor Brundtlands eksempel», skrev Trump til Tedros.
Brundtland var WHO-sjef fra 1998 til 2003 og er selv utdannet lege. I 2018 ble hun bedt av Verdensbanken og WHO om å undersøke verdens beredskap for en global pandemi i Global Preparedness Monitoring Board.
På foredraget torsdag kveld understreket Brundtland viktigheten av WHO, men pekte på at organisasjonen er avhengig av mer støtte og økte fullmakter for å sørge for at land holder forpliktelsene sine overfor organisasjonen.
– I de seneste år har vi sett hvordan populisme har satt nasjonal suverenitet opp mot verdien av internasjonalt samarbeid. Vi har sett et angrep på WHO og et skremmende bilde av splid mellom verdens to største økonomier, Kina og USA, sier hun.
– Det er ikke slik at alle andre følger etter USA når USA trer tilbake. Mange ser hvor farlig det er. Tyskland er for eksempel et av landene som har tatt på seg en lederrolle for å fylle tomrommet, sier hun.
Men det er ikke bare USAs internasjonale rolle hun kommenterer. Hun er også kritisk til hvordan landet har håndtert koronakrisen internt, samt dets underliggende struktur og politiske landskap, som hun mener har ytterligere forverret effektene av koronapandemien i landet.
– USA har dårlig ledelse, lite testing og oppfølging, høye dødstall for et rikt land, et sprengt helsevesen og nød og fattigdom, sier hun.
– I USA har jeg håp om at de som var for sene til å gjøre tiltak, får medansvar for krisens dødsfall og arbeidsledigheten man ser. Før november vil man få en diskusjon om man ikke skal ha bedre fordelingspolitikk og et sosialt sikkerhetsnett, som i USA i stor grad mangler, understreker hun.
Presidentvalget i USA skal avholdes 3. november.
