- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Rogstad påpekte at undersøkelsen benyttet seg av metoder som aldri før har vært brukt i Norge.
– Vi gjennomførte en kombinasjon av felteksperiment og kvalitativt intervjuarbeid. I felteksperimentet konstruert vi fiktive personer, en med majoritetsnavn og en annen med minoritetsnavn og søkte på utlyste stillinger. “Søkerne” har identisk utdanning og “søkerne” med flerkulturell bakgrunn er av andre generasjon, født her og med kunnskap til norsk språk og samfunnsliv.
Heller perspektiv enn konfrontasjon
Tilsammen ble 900 tester med 1800 søknader til ulike arbeidsgivere gjennomført.
Ulike diskrimineringsgrunner
Han understreker også at disse erfaringene ofte blir en hinder for eventuelle nye søkere med flerkulturell bakgrunn, mens de gode erfaringer ikke påvirker til økt rekruttering.
– Problemet til slutt er at dette vil gi rom for at stereotype oppfatninger påvirker jobbrekrutteringen, hevdet Midtbøen.
Han får medhold av Rogstad.
– Vi ser en tendens til velmenende likegyldighet blant arbeidsgivere, hvor også de som er for et flerkulturelt Norge ikke vet hvordan de skal fare frem. Forestillingen om “vi” og “dem” gjenskapes i arbeidsmarkedet, og arbeidsgiverne velger oftest de som passer best i forhold til forestillingen om den “erketypiske norske arbeidstageren”. Initiativrik, men ikke pågående, som vet sin plass, og som heller er god enn best.
Skuffet
En skuffet inkluderingsminister Audun Lysbakken hevder rapporten svart på hvitt viser “virkelighetens kvotering” som foregår i praksis i dagens Norge.
Lysbakken mener en slik “utvelgelse” til slutt slår tilbake på norsk økonomi og næringsliv.
– Vi går glipp av unge talenter og kaster bort menneskelig kompetanse som ellers kunne vært til Norges fordel, bare fordi de har en annerledes bakgrunn.
Ny stortingsmelding på gang
Under spørsmålsrunden spør Utrop Lysbakken hvordan han vil handle handlingspolitisk utifra rapporten.
– Kvoteringsordningen er et av de gode plattformene vi skal bygge videre på. Vi er også villige til å jobbe med forslagene som vi har fått ifra forskerne, og jeg selv har tatt initiativ til en ny stortingsmelding om integrering. Vi trenger en helhetlig gjennomgang av hele vår integreringsstrategi, hvor tilgangen til arbeidslivet skal fremmes som den viktigste spørsmålsstillingen.
Lysbakken mener undersøkelsen viser at den diskrimineringsrettede delen av innvandrings- og integreringsdebatten trenger å komme frem i lyset.
– Vi trenger å gå fra det punktet hvor man diskuterer om det finnes et diskrimineringsproblem i Norge til det å faktisk gjøre noe, avrunder Lysbakken.
Hele rapporten kan du lese ved å gå inn på følgende link:
http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2012/2012-001