- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
For 16 år siden sendte Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) sendte et brev til Helsetilsynet med et varsko om for dårlig informasjon til minoriteter. I koronavåren 2020 er offentlig forvaltning fremdeles ikke på bølgelengde med minoritetene i Norge, mener OMOD.
– Også rundt svineinfluensaen stilte vi spørsmål ved styresmaktenes planer for viktig kommunikasjon. Men ennå er det ikke noen gode planer for å treffe disse gruppene, sier leder Akhenaton Oddvar de Leon til Vårt Land.
– Flere med minoritetsbakgrunn blei smittet av korona. Det viser at vi trenger en helhetlig strategi som treffer alle, legger han til.
Vil at nøkkelpersoner kontaktes
OMOD-lederen mener det offentlige bør kunne kontakte konkrete nøkkelpersoner, som radio- og TV-kanaler, organisasjoner og bloggere i minoritetsmiljøene.
– Dette handler om mangfoldskompetanse, som det dessverre finnes lite av. Det er et etterslep i systemet, sammenliknet med virkeligheten.
Uenig i kritikken
Avdelingsleder i Folkehelseinstituttet (FHI), Thor Indseth, erkjenner at man kunne handlet tidligere og mer effektivt, men mener kritikken stemmer ikke.
– Å nå ut til personar som i liten grad følger norske nyheter og har svake norskkunnskaper er en utfordring. Det krever kompetanse, og må få oppmerksomet der hvor avgjølser blir tatt, sier han til Vårt Land.
Han mener det er feil å tro at det ikke var kompetanse eller fokus på språkutfordringer og innvandrergrupper i FHI da pandemien brøt ut.
– Vi har et fagmiljø innenfor migrasjonshelse som har vært løftet opp på ledelsesnivå, og som hadde etablerte kontakter og nettverk vi kunne mobilisere. FHI er også representerte i Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse, sier Indseth.
