Jobbdeltagelse handler om nettverk

Av
Claudio Castello
-
Nyankomne må skaffe seg norske venner og et norsk nettverk som kan lettere vise veien inn til det norske arbeidsmarkedet, er rådet fra samfunnsdebattant og pensjonert forsker Haakon Hellenes.
Foto: Foto: Skjermdump/youtube.com
Samfunnsdebattant og pensjonert forsker Haakon Hellenes råd til innvandrere som vil skaffe seg jobb: skaff dere et norsk nettverk.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Hellenes (75) har blant annet 40 års fartstid i Afrika, hvor han jobbet flere år i SINTEFs Zimbabwe-prosjekter og som universitetslektor i Tanzania. I sin egen YouTube-kanal, haahell, kommenterer han om politiske, kulturelle og sosiale emner. Innvandring og integrering er et gjennomgående tema i disse videoene.

I et av videoene som Utrop kunne notere seg, med tittelen Minoriteter og Arbeid, gir Hellenes jobbtips til nyankomne og innvandrere. Eks-forskeren mener det viktigste er å skaffe seg et nettverk bestående av både etnisk norske og innvandrervenner som er godt integrerte i storsamfunnet.

– Jeg kjenner selv mange med flerkulturell bakgrunn, og erfaringene jeg har med dem viser at de som har et “norsk” nettverk gjør det best. Folk med kun venner og bekjente i sine egne miljøer får svakere betingelser til å klare seg i det norske samfunnet. Her kan de som har samme bakgrunn og klart seg bra trå til med en hjelpende hånd slik at man kan bryte denne onde sirkelen, påpeker eks-forskeren.

Engasjert: 75-årige Hellenes bor på Grønland og følger med i integreringsdebatten. Han er kritisk til både venstre- og høyresidens retorikk.
Foto : Claudio Castello

Å ha et slikt nettverk kan være med på å forklare kulturelle betingelser og sosiale koder, forklarer han videre.

– At enkelte ikke har eller ikke vil gjøre dette kan jeg også til en viss grad skjønne, men det er jo ikke noe særlig lurt hvis man har planer om å bo og jobbe i Norge.

Heller god enn best

Et av de tingene nyankomne jobbsøkere bommer mest på er å tilpasse seg de typisk norske kulturelle kodene på arbeidsplassen.

– I Norge er normalen å si “akkurat passe”, enn for mye. Jeg tror mange i sin iver etter å vise seg frem kan overspille på sine kvaliteter, og at dette ikke faller i smak.

Vil dette imidlertid ikke være under endring, nå som globaliseringen kan fremtvinge nye krav og nye kulturelle koder på arbeidsplassen?

– Jo, det tror jeg nok. Samtidig tror jeg at dette tar tid og at de erkenorske verdier, blant annet janteloven, sitter dypt lenge. Grunnleggende endringer går sakte, forklarer han.

Ut mot ghettofisering og diskriminering

Hellenes advarer mot en utvikling hvor lavutdannede nykommergrupper søker seg kun til hverandre, og ikke lærer norsk språk eller kulturelle koder.

– Å bare omgås “sine egne” er første steg til parallelle miljøer på utkanten av det norske samfunnet.

Han stiller imidlertid også krav til arbeidsgivere, og sier seg ikke overrasket over ISFs undersøkelse om arbeidslivsdiskriminering, som viste at sjansen for å få jobbintervju synker med hele 25 prosent hvis man hadde et annerledesartet etternavn. 

– Både næringsliv og offentlig sektor må opptre ansvarlige, og gå etter kompetanse istendenfor å henge seg opp i hva folk heter eller hva slags bakgrunn de har.

Ris til venstre og høyre

I videoene dine ser jeg at du sier deg kritisk til både venstre- og høyresidens måte håndtere integreringsspørsmålet på. Kan du forklare dette nærmere?

– Her handler det om at begge sider har en veldig enkel retorikk som spiller på folks stereotypier og som er egnet til å øke polarisering og konfliktnivået. Man står fast på at det ene synet er rett og det andre er galt. Måten spørsmålet blir tatt opp på gjør at folk tror på de som overdriver eller bagatelliserer vekk fra de virkelige utfordringene og at man ikke får et konstruktiv og løsningsrettet fokus.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER