Dette kommer fram i et studie gjort av forsker Ada Engebrigtsen ved forskningsinstituttet NOVA. Hun mener prinsippet om barnets beste ikke fremmer det enkelte barns interesser og rettssikkerhet slik det var ment.
I søknadsbehandlingen av familiegjenforeningssaker blir søkeren (foreldre eller slektninger i utlandet) og ikke barnet gjort til hoved-person, og de fleste personlige opplysninger om barnet blir nøytralisert. Den juridiske nøytraliseringen blir forsterket ved at barnet aldri blir hørt eller sett i framstillingen av saken.
Engebrigtsen spør seg da om hva som er viktigst, statens egne interesser for grensekontroll eller enslige, mindreårige asylsøkere som prøver å opprettholde kontaken med foreldre og søsken.
Undersøkelsen omhandler enslige, mindreårige asylsøkere i Norge med vekt på deres familie-bånd og bakgrunn og hvordan det offentlige tilrettelegger for at disse barna skal kunne opprettholde denne tilknytningen og knytte nye bånd i Norge.
Nederland er brukt som komparativt eksempel. Studien er basert på intervju med personer ansatt på forskjellige nivå og områder i offentlig og privat virksomhet i Norge og Nederland knyttet til migrasjon generelt eller barnemigrasjon spesielt. Engebrigtsen har også deltatt på asylintervjuer og gjennomgått søknader om familiegjenforening hos UDI.
Les mer om studierapporten her.
