Foto: Are Vogt Moum
Abdi Gele kom til Norge i 2003 med en mastergrad fra Kenya i bagasjen. Likevel følte han seg ikke kvalifisert til en forskerstilling. Han manglet akademisk selvtillit.
– Jeg var heldig og fikk meg jobb ved Folkehelseinstituttet. Kollegene mine der var veldig støttende og oppfordret meg til å søke på en master i International Public Health. Jeg tok sjansen, og til min store glede kom jeg inn.
Ros ga motivasjon
Masterutdanningen ved Universitetet i Oslo gjorde at Abdi for alvor fattet interesse for temaet kjønnslemlestelse. Mange i Norge mente mye om saken, men lite av det var forskningsbasert.
Mange fler tar utdanning nå. Det kommer til å revolusjonere miljøet.
– Lærerne på International Public Health hadde gitt meg god veiledning og råd og ros underveis. Nå følte jeg meg som en fullverdig forsker, og da det ble en ledig stilling på Høgskolen i Oslo som stipendiat, søkte jeg.
Suksess med søknad
Men denne gangen ble Abdi innstilt som nummer to. Drømmen om en forskerkarriere så plutselig fjernere ut. Han ble likevel innkalt til intervju og Høgskolen bestemte seg for å ansette ham som vitenskapelig assistent i stedet. Den jobben beholdt han i to år. Til slutt fikk han gjennom en søknad til Stiftelsen Helse og Rehabilitering, som i dag finansierer stipendiatstillingen hans ved Høgskolen.
– Jeg har vært heldig. Den gode oppfølgingen og oppmuntringene jeg var vant til fra universitetet, har fortsatt på Høgskolen gjennom professor Johanne Sundby, som er veilederen min her, sier han.
Les kronikken til Abdi om holdninger til kjønnslemlestelse blant somaliere i Oslo på side 18. Les også på side 22-23 om imam Abdinur Muhamud som driver opplysningsarbeid mot kjønnslemlestelse.
