Fornøyde ungdommer anbefaler Flexid: (Fra venstre) Danial Chapechyan, Aram Surchy, Choas Ahmad, Nazir Amedi, Hosein Gholami, Mostafa Azizi, Mohammad Bakir Saleh, Jamshid Ghayoumi. Foto: Aon R. Naqvi
Flexid har drevet med flerkulturelt arbeid i over ti år. Prosjektet som startet i Larvik, har nå spredt seg til over 15 kommuner og hjelper hundrevis av ungdom.
Prosjektet har som mål at flerkulturelle ungdommer skal se sin egenverdi. Flexid kurser ledere og ungdom i metodikk og kommunikasjon. Det fokuseres på at deltakerne skal reflektere selv i stedet for å sitte å høre på forelesninger.
– Ordet “integrering” er for flere negativt ladet da man opplever en forventning om “fornorsking”. Vi har observert at mange sliter med tryggheten når de føler seg annerledes, dette jobber vi mot, forteller Kjell Østby, en av grunnleggerene til Flexid.
Jeg er så takknemling for at jeg ble med på dette prosjektet.
Flexid er en forkortelse på ”fleksibel identitet”. Tiårsjubileet ble feiret på Sliperiet i Larvik. Kulturentusiaster og andre interesserte møtte opp til workshops og taler. Kvelden ble avsluttet med mye god mat og en opptreden fra rapperne Emire og Lillebror og danserne fra Unique.
Utviklingsarbeid
Du kan føle deg som en hel person selv om du for eksempel føler deg 30 prosent norsk og 70 prosent pakistansk, eller motsatt. Man skal ikke føle seg splittet, men heller være fleksibel og se på en flerkulturell hverdag som en fordel.
– Jeg bodde mye av barndommen min i Etiopia, og jeg vet at det er vanskelig å plutselig komme til det norske samfunn. Det er store kulturelle forskjeller, for meg var det vanskelig. Jeg vet hvordan det kan føles, forteller Østby.
Flexid er ikke spesielt rettet mot ”problemungdom”. Poenget er ikke å ”fikse” folk. Det handler om å bli akseptert som man er, og tørre å være seg selv.
Fleksibel ungdom
Aram Surchy er deltaker hos Flexid. Han anbefaler programmet.
– For å ha bli trygg på egen identitet, må man bli kjent seg selv. Dette lærer vi hos Flexid.
Sazan Dara er en annen av deltakerne. Hun forteller at forventningene fra foreldrene til hennes utdanning og karriere var store.
– Jeg studerte for å bli ingeniør, men jeg trivdes ikke. Jeg ville egentlig bli tannlege. Flexid hjalp meg å kommunisere med familien og å innse at det var verdt å ta sjansen på å bytte studium, selv om det virket skummel. Om fire år er jeg ferdig utdannet tannlege, smiler Sazan.
Hun er takknemling for at hun ble med på prosjektet.
Basert på misforståelser
Heidi Reif er en av tre grunnleggere av Flexid. For ti år siden på Larvik læringssenter, sammen med Kjell Østby, så hun mange misforståelser mellom lærere og elever på distriktets skoler.
– Media var også veldig negative i sin vinkling av saker om innvandrere på denne tiden. Vi ønsket å hjelpe den flerkulturelle befolkningen å se på det positive i en flerkulturell oppvekst og tenke fremover mot en trygg fremtid.
Hildegun Sarita Selle har også vært en del av prosjektet siden det startet. Hun er en utdannet psykolog og fascinert over utviklingen og engasjementet til deltakerne.
– Det er morsomt å se at det alltid er samme type skepsis i starten, men de blir fort veldig entusiastiske. Jeg tror at kurset gir ungdommene en umiddelbar følelsesmessig gjenkjenning i temaene. Tilbakemeldingene har gått på at de etter kurset har greid ting de ikke gjorde før – som for eksempel å få kontakt med norske jevnaldrende, eller takle misforståelser på en bedre måte. De som er født i Norge forteller oss ofte at de forstår foreldrene sine bedre, meddeler Selle.
