Foto: Statsministerens kontor
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
- Forlik om innstramminger i loven om trossamfunn - 18.12.2024
Med etnisk profilering menes det at personer blir anholdt eller utsatt for kontroll på bakgrunn av stereotypier knyttet til hudfarge eller etnisitet.
Statsministeren sier til Dagbladet at etnisk profilering skjer i Norge og gir uttrykk for at det er problematisk når personer som aldri har gjort noe ulovlig, opplever at de blir trakassert.
– Ja, det har skjedd og skjer. Jeg har også venner fra andre land med en annen hudfarge, som bor i Norge og er blitt stoppet av politiet og spurt om de har oppholdstillatelse. Særlig i ungdomstiden. Adopterte som blir stoppet fordi de har en fin sykkel, selv om de er oppvokst i Fana, som er et fint strøk i Bergen. Alt det der skjer, men norsk politi er blitt utrolig mye flinkere, sier Solberg.
Politidirektør Benedicte Bjørnland sier politiet har nulltoleranse for rasisme i etaten og at de jobber med holdninger.
– Det betyr ikke at rasisme ikke forekommer i vår etat, for det kan det gjøre, men det er ingen systematikk i det, og vi jobber hardt for å forebygge dette, sier hun.
Etnisk profilering er ikke en arbeidsmetode i politiet, understreker Bjørnland.
– Politiet har et stort fokus på at kontroll av personer skal foretas på en etisk og kvalitetsmessig forsvarlig måte – etter hjemler i politiloven eller utlendingsloven. Kontroll på bakgrunn av hudfarge skal ikke gjøres og er ikke noe grunnlag for kontroll.
Politiet jobber for bedre kommunikasjon med minoriteter
Politioverbetjent Gunnar Lien Holsten i Oslo politidistrikt erkjenner at enkelte politifolk ikke har vært gode nok i møte med minoritetsbefolkningen.
Holsten mener Norge har et «veldig kompetent politikorps», men han erkjenner at enkelte politifolk ikke alltid har opptrådt korrekt i møte med minoritetsbefolkningen.
– Vi har veldig mye å gå på når det gjelder å forklare folk hvorfor vi er et sted og snakker med dem. Vi snubler noen ganger i mindre god kommunikasjon. Derfor har vi funnet ut at vi må trene på det, sier politioverbetjenten til Klassekampen.
I 2007 fortalte forsker og kriminologiprofessor Ragnhild Sollund om bruk av rasistiske skjellsord i politiet. Holsten tror den tiden er forbi.
– Det er tjenesteforsømmelse, og jeg tror det er et tilbakelagt stadium. Men vi kan aldri slutte å rydde i eget hus og retorikk. Hvis vi ser kolleger som ikke følger en god standard, er det vårt felles ansvar å ta tak i det.
