Nyankomne flyktninger best til å lære seg språket og skaffe seg videre i de to nabokommunene.
Journalist i Utrop
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
I løpet av 2011 avsluttet 2080 personer introduksjonsprogrammet i Norge. 537 personer fikk seg jobb, og 441 personer gikk over til videregående utdannelse, ifølge tall fra Nasjonalt Introduksjonsregister.
I Asker og Bærum er tallene henholdsvis 78 og 68 prosent på antallet flyktninger som ved utgangen av 2011 enten var i jobb, eller i gang med videre studier, etter å ha vært med i det toårige introduksjonsprogrammet, skriver Asker og Bærum Budstikke.
Helhetlig jobbing
Oppskriften på “suksessen” er, ifølge Guro Helgerud, seksjonsleder i Flyktningteamet ved
Sosialtjenesten i Asker kommune, tett oppfølging, og faste samtaler med de nyankomne.
– Siden oppstarten av introduksjonsordningen i 2004 har vi hatt en arbeidskonsulent på full tid
som følger opp de introdeltakere som skal i arbeid på et tidlig tidspunkt. Flyktningteamet har også
en helsesøster som har tett kontakt med den enkelte ut fra deres behov. Tett samarbeid med
Folkeuniversiteteet, NAV og andre instanser er viktig for å gi de nyankomne et godt tilbud, sier
Helgerud til utrop.no.
Skaper tillit
– I Asker kommune er gjennomsnittstiden for å etablere en nyankommet flyktning etter ankomst i
kommunen på inntil tre måneder, legger hun til.
I denne tiden bistår tjenesten de enkelte med mye praktiskhjelp ved bosettingen og gir mye informasjon. Vårt ønske er også i denne perioden å skape en gjensidig tillitt til den enkelte flyktning.
Kan de gode resultatene skyldes at Asker og Bærum har bedre kommuneøkonomi?
– Jeg tror ikke vi har mer bemanning enn andre kommuner. Jeg tror det har å gjøre med at vi ser
på oss selv som mer enn bare saksbehandlere. Vi skal være et åpent kontor i et lukket system
hvor flyktningene kan komme når de har behov for store og små ting. Få nye flyktninger ønsker for
eksempel å få hjelp på psykiatrisk poliklinikk, da dette er et ukjent for dem, og vi tar mange av disse samtalene selv. Her bistår også helsesøster mye. Hun arrangerer bl.a. ICDP (International
Child Development Program) når vi ser behovet.
Gratis SFO til alle
I Oslo sliter mange foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn, både innvandrere og flyktninger, med å
få SFO-plass til barna. I Asker får derimot alle introduksjonsdeltagere gratis SFO og barnehageplass i den tiden de deltar i programmet. Denne ordningen springer ut fra kommunens handlingsplan for fattigdom.
Har andre kommuner vært i kontakt med dere for å lære om måten dere gjennomfører
introduksjonsordningen på?
– Vi har hatt en del kontakt, men sålangt bare med Bærum, avrunder hun.
