Mangler oversikt over 5 000 elever

Tall fra fylkeskommunene viser at Oppfølgingstjenesten gjennom flere år har manglet oversikt over om lag 10 000 av 25 000 ungdommer som faller under deres ansvarsområde. De er såkalt ukjente elever som verken er registrert i skole, arbeid eller annen aktivitet. De siste årene har situasjonen forbedret seg noe ved at ulike satsinger har sluset cirka halvparten av dem som før var helt utenfor systemet inn i ulike programmer og prosjekter.

Fylkeskommunens oppfølgingstjeneste (OT) har ansvaret for å ha oversikt over og følge opp ungdom som har avsluttet grunnskolen og som ikke er under opplæring eller i arbeid.

Lærer på Medier og kommunikasjon i OT Hellerud, Roger Gjertsen, har 20 års erfaring som lektor innen frafallsarbeidet i Oslo og Akershus. Han underviser elevene på Hellerud Medier og kommunikasjon Ung Media. Han har skrevet brev til utdanningsetaten i Oslo kommune hvor han etterlyser bedre vilkår for elever og dem som jobber innenfor OT. Han mener oppfølgingstjenesten må bygges ut.

– Skolebyråden og utdanningsetaten har mål om at alle skal klare å gjennomføre, selv om det år etter år er 30 prosent frafall. Det er en ønsketenking. Lovverket sier at det skal være tilpasset opplæring i ordinære klasser, men det er ikke det tilfellet. På medier og kommunikasjon på noen skoler slår de 30-45 elever sammen i åpne landskap. Det gjør at oppfølgingen blir dårligere, sier Gjertsen.

Han medgir at det koster dobbelt så mye å ha en elev i en OT-klasse. Men kostnadene ved at flere faller fra, er enda større for samfunnet, mener han. I FAFO-rapporten “Gull av gråstein” kommer det fram at frafall øker sjansen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet. Frafall gir også dårligere levekår og helse gjennom hele livet.

Bedre i små grupper

Mange av elevene som blir fanget opp av oppfølgingstjenesten på Hellerud, har minoritetsbakgrunn. Tall fra SSB viser at frafallet fra videregående er langt høyere blant dem som har innvandret til landet og/eller har kort botid. Andregenerasjon klarer seg like bra som etnisk norske.

Wassim Goullet, Alexa Rojas, Juan David Trivino og Johannes Knapperholen Darbo er blant de i overkant av 30 elevene som har fått tilbud hos Oppfølgingstjenesten på skolen. På Hellerud er det to OT-grupper, en på Medier og kommunikasjon og en på Bygg- og anleggsteknikk. Elevene er enig om at tett oppfølging er det beste som kunne ha skjedd dem.

– Nå føler jeg faktisk at jeg har lyst til å komme på skolen, og jeg er også mye mer til stede enn før. Det er en koselig klasse og det er bedre å gå på en liten skole enn en stor, sier Alexa, som er blant de få jentene på programmet. 

Alle ungdommene har nå et klare mål for fremtiden.

– Nå har jeg bestemt meg for å bestå første året og fortsette med media på andre året. Jeg vil bli industrimekaniker, sier en alvorlig Juan.

Han forklarer at barnevernet hjalp ham inn i OT-klassen.

– Jeg kom hit fordi jeg hadde aggresjonsproblemer og mye fravær. Skolen gjorde ikke noe med det. Men her det mindre klasser og man blir fulgt opp bedre.

Mange forsvinner

Gjennom Ny GIV, regjeringens treårige prosjekt som startet i 2010, har man klart å spore opp 5000 elever man tidligere ikke hadde oversikt over. Nye tall fra utdanningsetaten viser også at 7-800 flere elever har bestått og fullført videregående etter at prosjektet ble iverksatt. Man mangler likevel en oversikt over flere tusen elever. I Oslo ligger antallet på omlag 431 elever.

Prosjektleder i Oppfølgingsprosjektet som er underlagt Ny GIV, Lennart Hartgen, mener det er gjort fremskritt, men at det fortsatt kan gjøres mer.

– Fylkeskommunene og de videregående skolene må bli mye flinkere til å bruke fleksibiliteten i fagopplæringen slik at langt flere tilbys en praktisk opplæringssituasjon som de klarer å stå i, sier han.

Trenger mer enn styrket oppfølging

Regjeringen har nå kommet med ny forskrift skal gjøre det tydeligere at alle ungdommer som har rett til skoleplass, men som står utenfor skole eller arbeid, skal få informasjon om sine rettigheter, og også at foresatte får bedre informasjon.

Karoline Bakke-De Wilde er rådgiver i Oppfølgingstjenesten på Hellerud videregående. Hun mener det skal mer til en en ny forskrift. Forskning viser at et av de viktigste kriteriene for at elever klarer seg gjennom videregående, er grunnleggende ferdigheter.

– Årsakene til frafall er sammensatte. Hvilke tiltak politikerne satser på, språk, barnehage og alt det andre henger sammen. Får man ikke norsken fra man er liten, så blir det jo vanskelig. En viktig løsning er å få mer fokus på grunnleggende ferdigheter allerede i barneskolen. Vi har et enormt stort frafall fra videregående også fordi det er et politisk mål at alle skal ta videregående, sier hun.

Hun påpeker at det er problematisk å forvente at elever som nesten ikke kan lese og skrive skal klare å bestå videregående.

FAKTABOKS

Frafall fra videregående skole

Av dem som begynte i videregående opplæring for første gang i 2005, hadde 70 prosent fullført og bestått innen 2010, ifølge tall fra SSB.