For få minoriteter på Politihøgskolen

– De første årene ble enkelte med spesiell ønsket kompetanse tatt inn på særskilt grunnlag i henhold til målsettingen til Justisdepartmentet, forteller Nina Skarpenes, assisterende rektor på Politihøgskolen.

Men inntakstallet falt igjen i 2010 til 22. Året etter hadde 25 av 720 som ble tatt opp minoritetsbakgrunn, det tilsvarer 3,5 prosent og ligger under Justisdepartementets mål.

Grunnen til at tallene har gått ned de siste årene, er at det i ettertid viste seg at de særskilte vurderingene fungerte dårlig. Noen av dem som kom inn på særskilt grunnlag klarte aldri å fullføre. Hvor mange er uklart siden Politihøgskolen kun har data på hvor mange minoriteter som kommer inn, men ikke hvor mange som blir ferdigutdannet.

Jeg må innrømme at det er uklart hvordan vi skal nå målet om en minoritetsandel på fem prosent.

Fra og med 2010 har tilnærmet ingen kommet inn på særskilt grunnlag.

– Ifølge opptaksreglementet til bachelorutdanningen kan opptaksnemnda gi søkere opptak på særskilt grunnlag selv om de ikke oppfyller kravet til karakteren 3 i norsk eller har bestått fysisk test, forklarer Skarpenes.

Hun forteller at de særskilte inntakene skapte misnøye blant øvrige studenter.

Overfladisk kvote
Ifølge Navjot Sandhu, som er minoritetsombud i politiet, skyldtes misnøyen at inntaket på særskilt grunnlag ble oppfattet som forskjellsbehandling.

Da Sandhu gikk på Politihøgskolen var det ni andre politistudenter med minoritetsbakgrunn der, to av dem var adoptert og hadde vokst opp i norske hjem. Inntrykket folk satt igjen med var at et utenlandsk navn og utseende var det som avgjorde opptaket.

– Vi trenger ikke bare utenlandske navn, vi trenger folk som skjønner religion, kulturelle koder og nyanser i forskjellige miljøer. Jeg følte det gikk galt da Justisdepartementet ga skolen en kvote på minoriteter. Folk ønsker ikke forskjellsbehandling, sier minoritetsombud Sandhu.

Ifølge henne begynte det å gå rykter om at minoritetene fikk komme inn på skolen uten skikkelige krav.

Ensom rekruttering
Sugharan Khan var en av de første minoritetskvinnene i politiet. Hun jobber i dag med rekruttering av unge med minoritetsbakgrunn til politiet. Jobben innebærer mye reising og besøk på skoler, seminarer, utdanningsmesser og offentlige arrangementer. Sugharan har hatt denne jobben i flere år og er fortsatt den eneste innen norsk politi med spesifikt ansvar for å rekruttere minoritetsungdommer.

– Jeg opplever at det er stor interesse blant unge mennesker for politiyrket, men mange foreldre ønsker heller at barna deres skal bli leger eller advokater. Skepsisen økte da det kom fram i media at politiet er dårlig betalt, forklarer Sugharan.

Begynnerlønnen til en politibetjent er på omtrent 400 000 kroner, etter dette kan man jobbe seg oppover og ta etterutdanning, noe som gir høyere lønn på sikt.

– Det står fine ord i rapportene om at noe skal bli gjort, men jeg må innrømme at selv for meg er det uklart hvordan vi skal nå målet om en minoritetsandel på fem prosent. Jeg er alene om jobben min. Ikke misforstå, politiet gjør en bra jobb med å planlegge. Jeg kunne bare trengt tre kollegaer til, forteller trebarnsmoren.