Foto: Jørgen Schyberg
- Illustratør med blikk for det norske - 21.04.2012
- – Må tørre å kritisere foreldrene - 19.03.2012
- – Sakkyndige må få lov til å gjøre jobben sin - 21.02.2012
Avsløringen kommer i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) nye rapport, ”Rett til informasjon ved språkbarrierer – Bruk av tolk i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)”. (Les rapporten her.) Et viktig formål med undersøkelsen har vært å kartlegge hvorvidt ansatte i NAV benytter tolk i tilfeller der det er en språkbarriere.
Flertallet av de spurte var enige i at manglende bruk av tolk får negative konsekvenser for tjenestemottaker og for saksbehandleren. Det kan føre til at den som søker hjelp hos NAV ikke får informasjon om sine rettigheter, og saksbehandlerens mulighet for å gi en faglig forsvarlig tjeneste blir svekket.
Dårlig norsk
I spørreskjemaet ble det skilt mellom to former for møter: avtalte møter og uavtalte samtaler der brukeren kommer innom et kontor.
En tredjedel svarte at de ved planlagte samtaler ofte eller hver gang benytter tolk, mens 54 prosent svarer at de sjelden eller aldri gjør det. I uplanlagte møter svarer 85 prosent at de sjelden eller aldri bruker tolk, selv om brukerne snakker så lite norsk at det blir vanskelig å forstå og gjøre seg forstått. Kun fem prosent bruker tolk ofte eller hver gang i uplanlagte møter.
Ikke forberedt
Fra diskusjonene i fokusgruppene kom det frem at behovet for tolk ikke fanges opp i den elektroniske selvregistreringen som brukerne benytter, noe som gjør at saksbehandlere ikke er forberedte på å tilkalle tolk. Den oftest valgte strategien i situasjoner der det er behov for tolk, er at de ansatte gjør det beste ut av situasjonen uten oversettelse.
Slektninger tolker
I mange tilfeller er det familie eller bekjente av brukeren som fungerer som tolk. Både i planlagte og uplanlagte møter var det over 20 prosent som svarte at barn ble brukt til å tolke. Analysen viser at det er mer utbredt å bruke barn enn andre NAV-ansatte som tolk i avtalte møter.
Resultatene viser også at det er forholdsvis vanlig at voksne slektninger eller venner av familien påtar seg ansvaret for å tilrettelegge informasjonen for bruker. Over halvparten av NAV-ansatte oppgir at de iblant eller alltid bruker voksne slektninger til å tolke i uplanlagte møter, mens 45 prosent velger metoden i avtalte møter.
Foto: Jørgen Schyberg
