– Kalt neger, pakkis og svarting

Kulturminister Abid Q. Raja gjorde det til en vane å kalle seg selv «brun nordmann» for å unngå å støte eller provosere. Lubna Jaffery, byrådspolitiker født og oppvokst i Bergen, har også mange ganger fått beskjed om å pelle seg hjem dit hun kom fra.

Etter det mye omtalte politidrapet på George Floyd i Minneapolis og påfølgende demonstrasjonen i store deler av den vestlige verden, har flere norske minoritetspolitikere delt sine egne erfaringer med rasisme.

Banket opp på vei hjem fra skolen

Kamzy Gunaratnam (AP), varaordfører i Oslo, forteller at hun ble banket opp av to norske gutter på veien hjem fra skolen på grunn av hudfargen. Mange år senere opplevde Oslos varaordfører at et medlem av Nobelkomiteen ikke ønsket henne som leder av 17. mai-komiteen i Oslo fordi hun ikke var «norsk nok».

Gunaratnam sier ingen kunne være i tvil om at dette var rasisme, men peker også på det hun kaller «subtil rasisme»; den skjulte rasismen det er  ikke å bli innkalt til jobbintervju fordi du er brun eller å måtte tåle ubehagelige kommentarer på grunn av hudfargen.

– Kalt neger, pakkis og svarting

– Den siste uken har fortvilelse, sorg og kanskje også et sinne preget oss. Og mange av oss får ikke puste! skriver Lubna Jaffery, byråd  (AP) for arbeid, sosial og bolig i Bergen kommune 5. juni.

Hun er født og oppvokst i Vestlandsbyen. Foreldrene er pakistanske.

– Brun som jeg er har jeg opplevd mye. Jeg har blitt kalt for pakkis, neger og svarting. Jeg har fått beskjed om å reise tilbake der jeg kommer fra, jeg har opplevd på jobbintervju å bli spurt om jeg er muslim. Mange ganger har jeg ønsket at jeg en dag skulle våkne opp og være hvit.

Lenge ville ikke Jaffery snakke om de rasistiske kommentarene. Hun ville ikke stikke seg ut, sier hun. – Jeg var slik som andre har beskrevet det, jeg var ikke hvit nok for de hvite eller svart nok for de svarte.

– Rasisme finnes i alle land

– Vi blir alle sjokkert over det som skjer i USA, sier stortingsrepresentant (AP), Masud Gharahkhani.

– Rasisme må aldri aksepteres. Det er ikke første gang vi ser slike demonstrasjoner som nå. Husker hvor stort inntrykk det gjorde på meg, når jeg besøkte familien i Los Angeles som 16-åring. De fortalte om tidligere demonstrasjonene som minnet om borgerkrig i gatene.

Gharahkhani mener de voldsomme demonstrasjonene i USA er et uttrykk for at det er et land med enorme forskjeller, både økonomiske og sosiale.

– Det finnes rasisme i alle land, sier han.

– Fordømt plikt å demonstrere

– Er du en av dem som tror at rasisme ikke er et problem i Norge og som fortsatt bruker begreper som «å dra rasismekortet»?, spør Saida Begum, statssekretær for Arbeids- og sosialdepartementet (H).

Hun mener det var hennes “fordømte plikt” å delta på demonstrasjonen Black Lives Matter i Oslo i juni, smittevern eller ikke.

– Hva får politiet til å stoppe meg, men ikke mine venninner med en lysere hudfarge? Hvilke holdninger har politimannen som ransaket meg under det som var en forebyggende knivkontroll uten mistenkte, når han begrunnet det med at han gjorde en individuell vurdering av de som gikk forbi?, spør hun.

Apebevegelser

Saida Begum har mange eksempler på rasisme fra hverdagslivet. Hun forsetter å spørre:

– Hva slags holdninger har folk som setter seg ned og fyrer avgårde meldinger om å «dra tilbake der du kom fra» til politiske representanter med en annen hudfarge? Hva prøver folk å oppnå når de sier at du vil aldri bli en del av «oss» fordi du er ikke «herfra»? Og hva slags holdninger har en eldre senioradvokat når han gjør apebevegelser i samtale med en nyansatt advokatfullmektig med en annen hudfarge?

– Jeg er stolt av å kalle meg selv nordmann, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V).

Men han har også mange ganger følt på engstelse for å presentere seg selv som den nordmannen han er.

– Av frykt for å støte noen, har det hendt at jeg har tilpasset hvordan jeg omtaler meg selv på. Jeg har i mange år kalt meg «brun nordmann», eller «ny nordmann», til tross for at jeg er født i Norge og har levd hele livet i Norge.

Ødelegger samfunnet

Raja peker på hvordan rasisme er ødeleggende både for et samfunn og for enkeltindividene:

– I et godt samfunn som det norske, er det usynlige, men sterke lojalitetsbånd i befolkningen. Folk som ikke kjenner hverandre og aldri har møtt hverandre føler likevel empati med hverandre på tvers av bygrenser, eller uavhengig av hvor i distriktene du bor. Det er følelse av lojalitet og tilhørighet til landet og til folk som bor i landet. Rasismen forsøker å ødelegge denne følelsen av samhold og fellesskap. Derfor er kamp mot all rasisme ikke en kamp bare for dem som selv utsettes for rasisme, men for oss alle.

– Tragisk også for rasisten

– Det er traumatisk for et barn med mørk hud å bli utsatt for rasistiske ytringer i skolegården, fortsetter han.

– Samtidig er det faktisk også tragisk for det barnet som kommer med rasistiske utsagn. Ingen av barna våre fortjener dette; hverken de som lærer av sine foreldre å hate og omtale andre som negere, pakkiser, svartinger, jøder, muslimer, homoer, ei heller de barna som er fargede, jøder, muslimer eller homofile. 

– En avsporing

– Debatten om å bekjempe rasisme er viktig, sier Himanshu Gulati, stortingsrepresentant for FrP.

Han mener at forslagene om å fjerne statuer av Winston Churchill og andre historiske skikkelser er en avsporing.
Nylig la han derfor ned blomster foran statuen til Winston Churchill som «en hyllest til hans avgjørende rolle i at Storbritannia og Europa ikke overga seg til Hitler og nazistene.»

– Ikke alle i Norge føler landet deres er gode mot dem, ikke alle vokser opp i en verden fri for rasisme. Men alle fortjener å vokse opp fri fra rasisme og diskriminering; det gjelder både Ola og Kari, og Piotr og Fatima, sier Abid Raja videre. 

– Vi skal puste igjen!

– Jeg har trua på at ting kan bli bedre. Men man må komme sammen for å løse dette, sier Kamzy.

– Vi som har opplevd hverdagsrasismen, kjenner det ekstra på kroppen. Det er kanskje lettere for oss å si ifra når vi ser at andre opplever det samme. Men vi trenger at flere trår støttende til når noen opplever rasisme. Mitt håp er at vi alle blir mye flinkere til å si ifra, også i møte med hverdagsrasismen. Den er bare et steg fra noe mye verre, sier Said Begum.

– Kjære venner jeg tror ikke at hat gir makt, hat avler kun avmakt, sier Jaffery videre.

– Vi kan ikke hate oss til et bedre og likestilt samfunn. Vi må bruke den sjansen historien nå gir oss til å sørge for forandring, sørge for et likestilt samfunn og for rettferdighet. Og jeg lover å kjempe for det, og aldri være stille igjen. Vi skal reise oss og vi skal puste igjen!

– Selvsagt mot rasisme

Jorid Juliussen Nordmelan, politisk rådgiver for nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet, sier til Utrop at Hadia Tajik, stortingsrepresentant og nestleder i AP, jobber dag og natt med oljeforhandlinger og revidert nasjonalbudsjett.

Tajik kommer likevel med følgende korte sitat til Utrop:«Jeg er selvsagt mot rasisme og engasjert i kampen mot rasisme.»