Foto: Justis- og politidepartementet
- Illustratør med blikk for det norske - 21.04.2012
- – Må tørre å kritisere foreldrene - 19.03.2012
- – Sakkyndige må få lov til å gjøre jobben sin - 21.02.2012
Forskerne Ida Hydle og Anja Bredal har på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) skrevet en rapport om kunnskap om og erfaringer med dialog som metode i arbeid mot tvangsekteskap.
– Det er ikke holdbart at instanser som familiekontor, barnevern og frivillige organisasjoner lever i uvisshet i forhold til hva de kan forvente av hjelp fra politiet, sier Hydle til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Uenighet om rolle
I rapporten kommer det frem at de som jobber med dialogarbeid i familiene vil ha et aktivt samarbeid med politiet, mens politiet har en delt mening om sin rolle. Den ene delen mener at politiet skal trekkes inn først når det har skjedd en straffbar handling, mens den andre delen mener at dialogarbeid er en naturlig del av politiets forebyggende arbeid.
Det er politiet som har hovedansvaret for å vurdere trusselsituasjoner og å ivareta menneskers trygghet.
– Det er politiet som har hovedansvaret for å vurdere trusselsituasjoner og å ivareta menneskers trygghet. Det er viktig at dialogarbeidet ikke går på bekostning av de unges fysiske sikkerhet, sier Hydle.
Styrket politinærvær
Forskerne mener også at politiet må være enda sterkere til stede, da kontrollen og volden som unge utsettes for ikke bare er realitet innenfor Norges grenser
– Et bredt slektsnettverk gjør at faren for vold og kontroll også finnes i utlandet. Politiets trusselvurderinger må derfor strekke seg utover nasjonalstatens grenser, synes forskerne. I slike tilfeller mener de at reiseforbud og inndragelse av familiemedlemmers pass kan være relevante sikkerhetstiltak, kommer det frem i rapporten
