- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Nasir reagerer kraftig på uttalelsene fra Geelmuyden Kiese-sjef Hans Geelmuyden, som ble intervjuet i av Kampanje.
Kontroversen om “kebabnorsk” begynte med uttalelsene fra Geelmuyden på et spørsmål i en artikkel i nettstedet Kampnaje om hvilke tiltak GK har for å sikre mangfold i byrået.
– Ja, når vi søker etter folk er det ikke noe drawback å hete Ahmed, men du må kunne norsk. Det er en del med etnisk bakgrunn som ikke er gode nok i norsk og vi lever i en skriftlig kultur. Kebabnorsk er ikke godt nok i GK, sa Geelmuyden til Kampanje tidligere denne uken.
Uttaler seg generaliserende
Uttalelsen har fått flere samfunnsdebattanter til å se rødt. Norsk-pakistanske Assad Nasir (SV) tenker Geelmuyden uttaler seg svært generaliserende om minoritetsspråklige.
– Selvfølgelig skal man beherske språket svært godt hvis man skal jobbe med kommunikasjon, men han får det til å høres ut som om alle vi med minoritetsbakgrunn går rundt og snakker kebabnorsk. Hvis han hadde gjort en innsats ville han ganske raskt ha fått avkreftet denne antakelsen, sier han til Utrop.
Nødt til å revurdere byrået
Nasir mener en oppdragsgiver som Oslo kommune må vurdere en utestengelse av kommunikasjonsbyrået.
– Oslo kommune, som en oppdragsgiver, må bruke innkjøpsmakten sin til å aktivt motarbeide slike holdninger. Her har vi som politikere i Oslo et særlig ansvar, og det ansvaret må vi ta. Jeg håper at byrådslederen i Oslo kan se nærmere på dette.
Les også Umar Ashrafs kommentar: – Geelmuydens tåkete holdninger og handlinger
Reaksjoner innad i bransjen
Også flere bransjefolk reagerer på “kebabnorsk”-kommentaren. Behnam Farazollahi, som er daglig leder i Neue Design, sier til Kampanje:
– For det første er det veldig positivt at folk har fokus på dette med mangfold, det skulle egentlig bare mangle. Den kreative bransjen er veldig dårlig på dette området. Både når det gjelder rekruttering og casting henger bransjen mange år etter.
Andre byråledere som Kristian Kristiansen i SMFB og Hølje Tefre i Dinamo stiller seg bak krtikken fra Farazollahi, som i et lengre Facebook-innlegg går hardt ut mot Geelmuyden.
«Vi, den bittelille gruppen som er minst like mangfoldig som gruppen nordmenn med ikke etnisk bakgrunn, kan altså ikke skrive ordentlig norsk. Og det er altså en av grunnene til at GK ikke har vært så gode til å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn de siste årene (eller noensinne?). For i tillegg til å ha et rart navn, og sannsynligvis en helt annen samfunnsforståelse enn byrået som har tatt eierskapet til å være best på samfunnsforståelse, behersker vi altså ikke det norske språket»
Forsvarer byrået
Yousef Musavi, tidligere ansatt i Geelmuyden Kiese, var en av fem med minoritetsbakgrunn. Han forsvarer derimot sin gamle arbeidsgiver:
– Jeg er helt enig med Hans, det nytter ikke å ha en dårlig beherskelse av norsk hvis du skal jobbe i denne bransjen, som tross alt lever av å formidle kommunikasjon på norsk, sier Musavi til Kampanje.
Videre forklarer Musavi, som nå jobber som som Head of Brand Experience i Clas Ohlson:
– Han poengterer at endel ikke-etniske nordmenn ikke behersker norsk godt nok til å kunne jobbe i denne bransjen, men det samme gjelder også etnisk norske, noe han burde fått frem. Behersker du ikke språket godt nok, blir det ekstremt vanskelig for deg å lykkes i denne bransjen, uavhengig av din etniske bakgrunn, fortsetter han.
Uklokt utspill
I et tilsvar på et innlegg fra kreativ leder og reklame-gründer Erik Heisholt erkjenner GK-sjefen at uttalelsen om «kebabnorsk» var å helle bensin på bålet.
– Hva tenker «den empatiske og medmenneskelige delen av Geelmuyden» om dette? Han tenker at:
– De to siste døgnene har vært lærerike fordi jeg forstår at Norge er et segregert samfunn. At mange er sinte, og med god grunn. At vi som er hvite og privilegerte har et stort ansvar for å gjøre det vi kan for å slutte å diskriminere, og bli flinkere til å respektere. Og til slutt tenker jeg at 2020 må bli et vannskille. Herfra kan det ikke lenger være oss og dem. Fra nå er det oss.
