Flyktning- og minoritetsjenter lærte om grensesetting

Her er et knippe deltakere i kurset "MeToo for minoritetsjenter" under seremonien hvor de fikk sine kursbevis på Nansenskolen.
Foto: kuben.vgs.no
Judoopplæring og workshops med konflikthåndtering og grensesetting har vært sentrale i kurset "MeToo for minoritetsjenter".

I juni ble kurset avsluttet med full fest og overrekkelse av kursbevis på Nansenskolen på Lillehammer.

Kurset “MeToo for minoritetsjenter” har handlet om å mestre kommunikasjon og konflikt- håndtering. Hovedmålgruppen er flyktningjenter og jenter med minoritetsbakgrunn.

– Jenter og kvinner er en særdeles utsatt gruppe under flukt. Mange har historier fra selvopplevde overtramp som føles som et skam. Kurset har hatt spesielt fokus på å gi flere av jentene tilbake tapt selvrespekt, samt evne til konflikthåndtering og til grensesetting, sier Labaar til Utrop.

Judo som integreringsverktøy

Labaar kom selv fra Tunisia for fire år siden. Han jobber som konsulent ved Kuben videregående skole, og er selv aktiv innenfor judo.

– Når prosjektet ble foreslått sa jeg ja med en gang. For meg har judo vært inngangsporten til å bli integrert i Norge, og jeg ville at jentene skulle oppleve det samme, sier han.

Todelt kurs

15 jenter har deltatt i kurset. Finansieringen har kommet gjennom tilskudd fra Velferdsetaten, Enhet for Mangfold og Integrering (EMI) som dekket kostnadene og utgiftene til prosjektet.

– Kursmodellen har vært todelt, med en fysisk og en teoretisk del. Vi har ikke bare trent judo, men også holdt workshops og gruppediskusjoner.

– Hva er jentenes tilbakemeldinger?

– Alle sier seg veldig fornøyde. Å delta i judotrening og selvforsvar har vært lærerik for jentene, og de opplever det samme med teori-delen. Vi har også hatt individuelle tilpasninger, slik at alle kursdeltakerne følte seg inkludert.

Godt samarbeidsklima

Skolerådgivere fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har også vært involvert i kursprosjektet.

– Vi søkte midler blant annet gjennom IMDi, og synes samarbeidet har gått greit for seg. Vi fikk det vi trengte.

Om det skal bli et nytt kurs neste år er Labaar mer usikker på.

– Vi vet ikke om det kan gjentas, av praktiske årsaker. Grunnet korona-stengning av grenser har det kommet få asylsøkere og flyktninger til Norge så langt i 2020. Skal vi kunne søke om midler til et nytt kurs, så må det garanteres et visst antall deltakere. Vi er usikre om vi kan få det til neste år, avrunder han.