Foto: grenseloskjaerlighet.com
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
I oppropet krevde nettverket at reglene i familiegjenforeningssaker for norske borgere og for de som har oppholdstillatelse i Norge skal lempes.
– Praksisen som føres i familiegjenforeningssaker i dag splitter familier og bryter med menneskerettskonvensjoner som Norge har undertegnet. Innvandringspolitiske hensyn går foran hensynet til familiens enhet og hensynet til barnets beste, noe som er stikk i strid med FNs anbefalinger, melder organisasjonen på sin hjemmeside.
Heikki Holmås (SV), AUFs Munir Jaber (AUF) og leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, var blant politikerne som holdt appeller. Under demonstrasjonen holdt man også i været ballonger formet som røde hjerter og jordkloder som symbol på at kjærligheten ikke kjenner noen landegrenser.
Går utover norske borgere
Christine Alstad Gaare (bildet), fungerende leder i Grenseløs kjærlighet, sier til utrop.no at praksisen går utover norske borgere. Samtidig sier hun at politikere og norske utlendingsmyndigheter kunne vært langt bedre kunne vært mer mottakelige for positiv kritikk
– Ofte opplever vi at instanser som UDI og UNE er vanskelige å få tak i. Og når man først får tak i en kontaktperson eller saksbehandler så er svarene korte og avvisende. Vi opplever ingen dialogsituasjon, sier Gaare.
Flytter til Sverige
Særlig er det inntektskrav, utvisningspraksis og det overnevnte fokuset på innvandringspolitiske hensyn som gjør situasjonen vanskelig for familiene som blir direkte berørt av den nåværende politikken.
– Vi ser at mange av våre medlemmer har måttet flytte til Sverige eller et annet tredjeland for å unngå oppsplittelse. Vi synes dette er ingen ønskelig situasjon.
Hvordan vil dere jobbe videre med saker som omfatter disse såkalte kjælighetsflykningene?
– Grenseløs Kjærlighet kommer til å gå videre i forhold til mediene, og samtidig prøve å fortsette å påvirke politikerne som lager reglene. Vi står på, selv om dette er en vanskelig kamp.
Håper på endring
Utspillet til Pål Lønseth om at de nåværende regler er en del av “villet og ønsket politikk” har Gaare ikke noe sans for.
– Vi ser faktisk at det er en tverrpolitisk enighet om en oppmykning av regelverket, men at dette ofte stopper i innstillinger og lovforslag som ikke kommer noen videre vei. Men selv om den politiske saksbehandlingen tar lang tid så har vi håp om endringer, og at disse familiene igjen kan leve i Norge uten å bli splittet.
