Foto: NUPI
Seniorforsker ved NUPI Jakub Godzimirski mener den pakistanske minoriteten i Norge har blitt en velintegrert del av det norske samfunnet. Samtidig har de etablert mange foreninger, blant annet organet Norsk-Pakistansk Råd.
– Norsk-Pakistansk Råd diskuterer konfliktstoff som tvangsekteskap, familiegjenforening og problemer med å få innvilget besøksvisum i Norge, sier Godzimirski til forskning.no.
Norsk-pakistanere engasjerer seg og deltar i lokal og nasjonal politikk.
– Se bare på hvor mange viktige samfunnsdebattanter som kommer fra det miljøet, sier han, og ramser opp: Hadia Tajik, Abid Raja, Aslam Ahsan, Akhtar Chaudhry, Mohammad Usman Rana, Laila Bokhari, Noman Mubashir og Shabana Rehman Gaarder.
Godzimirski mener måten pakistanerne har integrert seg og tar del i samfunnsdebatten på, sannsynligvis har hatt betydning for det diplomatiske forholdet mellom Norge og Pakistan.
Blir polakker de nye pakistanerne?
Men i 2007 ble pakistanerne med sine 30 000 innvandrere passert av polakkene som den største innvandrergruppen i Norge. Det bor i dag 60 000 polakker i Norge, og dette kommer til å få konsekvenser for norsk innvandrings- og integreringspolitikk, men også for norsk utenrikspolitikk, mener NUPI-forskeren.
Den store polske diasporaen betyr også at norske myndigheter må revidere sine mentale kart. SSB har tidligere operert med kategoriene vestlige og ikke-vestlige innvandrere. En slik oppdeling er ikke lenger så hensiktsmessig, og SBB har nå innført en typologi som skiller etter hva slags verdensdel innvandrerne kommer fra.
