Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Grensen er i dag på 264.000 kroner. Heggelund foreslår å øke den til 450.000 kroner, sier han til Nettavisen.
– I dag har vi en inntektsgrense på 264.000. Hensikten bak den er at den som vil hente familien skal kunne forsørge dem når de kommer til Norge. Jeg tror de fleste er enig i at det er vanskelig å forsørge flere personer på 264.000 i Norge i dag, sier Heggelund.
I perioden 1990–2019 var det totalt 160.000 ikke-vestlige innvandrere som kom til Norge som følge av familiegjenforening, ifølge avisa.
Får refs
Høyre-utvalg er på kollisjonskurs med folkeretten når det åpner for økt bruk av «trygge tredjeland» i asylpolitikken, mener Norsk Folkehjelp. Kritikken avvises.
– Å innføre en hovedregel om at det ikke skal gis opphold til mennesker som søker asyl direkte i Norge, er i beste fall naivt og et brudd på folkeretten, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.
– Det kan sikkert oppfattes som en attraktiv løsning å kjøpe seg fri fra internasjonale humanitære forpliktelser når man sitter med regjeringsmakt i et av verdens rikeste land. Men det er lettere sagt enn gjort, sier hun.
Nestleder Henrik Asheim i Høyres programkomité luftet forslaget for neste stortingsperiode i NTB sist helg. Ved å betale bosetting av asylsøkere i trygge tredjeland oppfyller Norge sine forpliktelser og hjelper samtidig flere, mener han.
Det er ikke nok at et land har sluttet seg til internasjonale avtaler og kan garantere at flyktningene ikke risikerer å bli sendt tilbake til hjemlandet. Landet må også ha demonstrert i praksis at det etterlever flyktningkonvensjonen, påpeker Norsk Folkehjelp.
I tillegg kommer krav til forsvarlig innkvartering, mulighet til å forsørge seg selv og til å oppnå en varig løsning på fluktutfordringen.
– Ikke minst må asylsøkeren ha en nær forbindelse til landet, sier Westhrin til NTB.
– Vi mener bestemt at dette ikke er i strid med folkeretten. Andre land gjør dette, for eksempel Australia, sier han til NTB.
– Det er synd at Norsk Folkehjelp sier det er et forslag hvor vi skal kjøpe oss ut av problemer. Dette handler om å løse et veldig stort problem, med at mange flykter langt og farefullt når det de trenger, er hjelp, sier han.
– Men finnes det egentlig «trygge tredjeland»?
– Det er et relevant spørsmål. Men for eksempel Kenya har veldig mange flyktninger i sitt land. I mange land som man oppfatter som trygge tredjeland, har mange flyktninger veldig store utgifter, sier Høyre-toppen.
* Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen tok nylig til orde for en handlingsregel for å styre en skjerpet innvandringspolitikk, ifølge Aftenposten. Målet er å sikre at antall flyktninger som får komme til Norge, ikke styres av internasjonale kriser, men besluttes politisk av Stortinget.
* Stortingspolitiker Stefan Heggelund foreslo i samme avis å stramme inn reglene for familieinnvandring og å kutte antall kvoteflyktninger.
* Høyres innvandringspolitiske talsperson på Stortinget, Ove Trellevik, vil at partiet i 2021 skal gå til valg på å ikke ta imot noen kvoteflyktninger i neste stortingsperiode, ifølge TV 2.
Dagens Høyre-ledede regjering styrer på en avtale om å ta imot 3.000 kvoteflyktninger.
