Foto: Bob Prosser
Bakgrunnen for utspillet var forskningsrapporten som viste at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju ble redusert med 25 prosent for søkere med utenlandske navn.
– På denne måten kan arbeidsgivere vurdere kandidatene ut fra arbeidserfaring og utdannelse, uten å dra inn momenter som kjønn og etnisk bakgrunn, argumenterer KrF-politikeren til Budstikka.
Erfaren arbeidsgiver
Som professor ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet har Torleiv Rognum selv vært involvert i mange ansettelsesprosesser.
– Jeg har selv ansatt flere medarbeidere med innvandrerbakgrunn, og har utelukkende positive erfaringer med det. Vi har blant annet en overingeniør i staben med somalisk bakgrunn. Det er med på å berike miljøet, sier han til den overnevnte nettavisen.
Forslaget om å igangsette et prøveprosjekt med navnløse jobbsøknader ble først lansert av Rognums partifelle Kjell Ingolf Ropstad, som sitter på Stortinget. I etterkant har fylkesvaraordfører i Akershus, Lars Salvesen (Krf), tatt til orde for det samme i et blogginnlegg, forteller Budstikkas journalist.
Salvesen viser til erfaringer fra Göteborg, hvor de opplevde at betydelig flere personer med ikke-svenske navn ble innkalt til intervju ved å benytte seg av et id-nummer i stedet for navn i søknaden.
Fafo forskerens funn
Fafo-forsker Jon Rogstad var en av forskerne bak den mye diskuterte diskrimineringsrapporten, tror imidlertid at navnløse jobbsøknader vil virke mot sin hensikt.
– Jeg tror det vil lukke søknadsprosesser enda mer ved at arbeidsgiverne kanskje vil bruke nettverket sitt i større grad enn de allerede gjør, uttalte Rogstad til Verdens Gang tidligere i år.
