Foto: Flickr
Tospråklige barn får et bevisst forhold til språk – og tidligere enn andre barn. Og jo før de starter, jo flinkere blir de.
Det sier Kristine Bentzen, forsker i CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics), og Merete Anderssen, som er førsteamanuensis på Institutt for språkvitenskap, begge ved Universitetet i Tromsø, ifølge forskning.no.
De kan fortelle at det har vært mange føringer og teorier på hvordan man forholder seg til språk i en familie der far snakker et språk og mor et annet.
– Før var det mer vanlig at barnet skulle lære ett språk først, og så skulle det andre språket introduseres seinere, sier Bentzen.
– Men det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste. Det er for seint å vente til de begynner på skolen.
Ifølge de to språkforskerne er det unaturlig for et barn å begynne å snakke det andre språket, om det er vant til å snakke norsk i fire år.
Daglig bruk er stikkordet for å oppnå best språkkompetanse hos barn.
– Det tospråklige barnet må ha stor anledning til å bruke språket, sier Bentzen.
– Det gjelder selvsagt med foreldrene, men det går også an å lage andre arenaer der barnet kan snakke B-språket.
