Foto: NRK
– Jeg syns det er godt at en tredjepart har gjort en evaluering av en så viktig institusjon som politiet og PST. De er helt avhengige av å ha tillit og at folk skal være trygge på at sikkerheten er på plass, sier han til NTB.
Mushtaq er tidligere forstander og styremedlem i moskeen som ble angrepet av Philip Manshaus 10. august i fjor. Han har foreløpig ikke fått lest hele evalueringsrapporten, som han selv har bidratt til. Men han syns det som kommer fram rundt politiets bruk av Google Maps under utrykningen, er bekymringsfullt.
– Jeg syns det er veldig urovekkende at de har brukt dette. Kriminelle kan lage flere stedsnavn for å forvirre politiet, sier han.
Da Mushtaq ringte politiet for å varsle om terrorangrepet den lørdagen i august, møtte han et sikkerhetsapparat som han opplevde manglet både trening og kompetanse.
– Min første kamp var jo med politiet og operasjonssentralen, få dem til å tro på det jeg sa. Jeg måtte overtale dem til å rykke ut, sier han.
I rapporten får politiet kritikk for lang utrykningstid til moskeen på Skui i Bærum og for situasjonsforståelsen som rådet de første timene.
PST-ansatte tok moskéterroren tungt
PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier at flere i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) var lei seg etter angrepet mot moskeen i Bærum.
– Det er ikke noe ålreit for en tjeneste som har som ansvar å forebygge og avverge terror, at det skjer, sier Sjøvold til NTB.
– Det var mange som var lei seg i PST etter det her, fortsetter han.
I rapporten om PST og politiets arbeid i tiden før og under angrepet i Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august 2019 skriver det eksterne granskingsutvalget at håndteringen av tipset om Philip Manshaus’ ytterliggående holdninger var tilpasset den bekymringen og informasjonen som forelå.
Samtidig mener utvalget at det burde ha blitt gjort en bekymringssamtale med Manshaus.
PST får også kritikk for at de ikke formidlet utad at de hadde oppjustert sin trusselvurdering om høyreekstreme personer. Det tar PST-sjefen selvkritikk for.
– Det er ikke noe ved organisasjonen vår som skulle tilsi at vi ikke kunne lagd en ugradert trusselvurdering og kommunisert på en annen måte. Det mener jeg at vi må ta selvkritikk for, men så er det ikke dermed sagt at det ville ha hatt noen innflytelse på den konkrete hendelsen, sier Sjøvold.
