Foto: Illustrasjonsfoto
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Søknader uten navn er sikkert et godt tiltak dersom søkeren har et utdanningsløp og en arbeidserfaring på lik linje med nordmenn. Men for mange søkere vil ikke anonymisering ha særlig effekt. CV-en vil uansett røpe hvilke språk man behersker, hvor en har sin utdanning fra, og så videre, sier Viktor Roddvik.
Tror på holdningsarbeid
Roddvik har tidligere forfattet boken Flerkulturelle arbeidsplasser. En veiviser, som tar utgangspunkt i 60 intervjuer med ansatte fra 30 arbeidsplasser.
Hovedtemaet er de positive effektene en virksomhet kan få ved å ha en mangfoldig stab, men også utfordringene blir tatt opp. Forfatteren mener det vil være interessant å få prøvd ut anonyme søknader. Likevel tror han at holdningsarbeid er viktigere.
– Kvalifikasjoner bør alltid være det sentrale. I DNBs tilfelle er det dessuten bra at deler av staben har språkkunnskaper og kulturforståelse som passer i møte med kundene, sier Roddvik.
– Bør ha kulturell forståelse
Han mener også at det er svært viktig at virksomhetene får kunnskaper om hvordan kulturelle forskjeller kan prege jobbintervjuene.
– Stillingsintervjuer er ofte avgjørende for inntrykket av søkerne. For eksempel vil forestillinger om at man skal være høflig og ydmyk under intervjuet lett kunne gi en norsk arbeidsgive inntrykk av man er passiv og lite initiativrik.
Roddvik forteller at språkkunnskaper ofte også blir vurdert helt feilaktig.
– Mange ledere kan tro at innvandrere ikke er så gode i norsk fordi de snakker med aksent. Sjefer trenger med andre ord mer kompetanse på mange felter som har med ansettelser å gjøre.
