Foto: Fanney Antonsdottir
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I debatten om innvandring og integrering blir jevnlig begreper som “snikislamisering” og “overtagelse” nevnt. Redselen over å miste det gamle, kjente Norge ligger ofte bak. Men hva skjer når innvandrere og deres etterkommere tar over flere sentrale posisjoner i samfunnet? Betyr dette nødvendigvis endring i én bestemt retning?
Utrop har vært i kontakt med flerkulturelle personligheter for å høre deres versjon av hvordan et Norge, hvor innflytternes og nykommernes etterkommergenerasjoner i maktposisjoner, vil se ut. Betyr flere innvandrere i Norge endrede verdier og mer distanse til norsk lov, eller skjer det “en naturlig integrering” i form av at man “blir fornorsket” i kraft av å oppnå disse maktposisjonene?
Tar over norske verdier
Verdier som fellesskap, åpenhet og solidaritet vil bli forsterket.
Nasir Ahmed seilte inn i bystyret i Oslo for Ap etter høstens valg. Norsk-pakistaneren spår “de nye” vil gjøre gode norske verdier til sine egne.
– Verdier som fellesskap, åpenhet og solidaritet vil bli forsterket. Men det vil bare skje hvis
Ap-politikeren ser for seg at folk fra begge sider legger fra seg deler av kulturen sin og forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen.
– Vi se at folk blir naturlig integrert uten å behøve å bli fornorsket, argumenterer han.
Gir endringer
Forskning viser at innvandring gir kulturelle og økonomiske endringer. Ifølge EUs egen studie The Impact of Immigration on Europe’s Societies (2006) har innvandrere spilt en viktig rolle, særlig i endringene av europeiske økonomier. Forbruksmønstre er blitt annerledes, velferdsordninger har blitt utvidet, og både sysselsettingsmønstre og entreprenørskap har utviklet seg raskt. Internasjonal handel har blitt forvandlet på grunn av en voksende diaspora. Men også det sosiale livet og verdensbildet i og av Europa har gjennomgått en forandring grunnet innvandringen.
På den andre siden av Atlanteren har USA hatt et todelt syn på innvandring. Ifølge professor ved Universitetet i Washington, Charles Hirschman, er amerikanerne stolte av sin arv som “innvandringsnasjon”. Mange ser innvandringen som nødvendig for økonomisk vekst og som et bidrag til et mangfoldig kosmopolitisk samfunn. På den andre siden ser han en betydelig andel, kanskje et flertall, som er imot økt innvandring.
– Her har du å gjøre med en frykt for at nykommerne med ulike språk, religioner og kulturer skal være motvillige til å assimilere seg og lære seg engelsk, påpeker han på debattsiden Border Battles.
Hett tema og ny relevans
Her hjemme har spørsmålene om innvandring og verdier fått ny relevans etter at Statistisk Sentralbyrå (SSB) tidligere i år kom med sin regionale befolkningsframskrivning. Framskrivningen viste at om 30 år vil nesten halvparten av befolkningen i Oslo være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, og av dem vil om lag sju av ti ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området.
I forbindelse med SSB-beregningen ble også en meningsmåling utført av Respons for Aften. Her sa 23 prosent at flere innvandrere vil være positivt for byen, mens 32 prosent tror det vil være negativt. Folk i østlige sentrumsbydeler er mest positive, mens beboere i Groruddalen ser langt mørkere på SSBs fremtidsscenario.
Ketil Raknes, politisk rådgiver i SV, pekte i et intervju med Klassekampen på høyere utdanning som en faktor som forklarer innvandringsaksept.
– Når minoritetsandelen i et område øker, flytter ofte deler av den hvite middelklassen ut. For dem som blir igjen kan det ofte føles som om de får hele integreringsansvaret. Å være innvandringsliberal er lett når man bosetter seg sammen med andre middelklassefamilier, mente han.
Ego-samfunnet
Atilla Amir Iftikhar, samfunnsforsker ved Warraich Policy Institute, ser for seg en fremtid med mer innvandring. Han tror både nordmenn og innvandrere tar over den globaliserte økonomiens
– Jeg tror vi ser konturene av et egosentrisk fremtidssamfunn for både etnisk norske og “de andre”. Alle passer på sine egne interesser. Etnisitet og kulturbakgrunn vil få liten betydning, og penger og makt vil stå i fremste rekke.
Etter flere år i utlandet ser han at Norge ikke immunt mot det som skjer i Europa og resten av verden. Warraich er spesielt bekymret for større forskjeller mellom folk.
– Jeg gir blaffen i om det er Ali, Eli eller Vladislav som sitter i Norsk Hydros sjefsstol. Det som avgjør fremtiden, er om samfunnet og verden blir mer eller mindre rettferdig. Den sosiale rettferdigheten begynner i dag å forsvinne, og “jungelloven” befester seg. Etnisitet, religion og kultur mister gradvis betydning, sier han.
Fremtidsbyggere
Rødt-politiker Reza Rezaee ser for seg en helt annen utvikling.
– Innflytterne håper og tror jeg kan bidra Norge til å bli et virkelig og moderne sosialistisk samfunn, hvor både Ali og Ole samarbeider for best mulig fordeling av godene. Jeg mener vi, menneskene, må bestemme hvordan fremtiden skal bli, og ikke kapitalen.
Rezaee mener Norge som nasjon er i kontinuerlig endring.
– Innvandring og kulturelle endringer er intet nytt fenomen. Folket som har bodd, og som bor i Norge, har skapt og gjenskapt dette samfunnet om og om igjen.
Handler om å påvirke
Flerkultur i praksis hevder Rezaee handler om å hente impulser, samtidig som man gir noe av seg selv. Han tror verken på assimilering, eller at man skal lukke seg inne i sitt eget miljø.
– Kunsten her er å utvikle en ny fellesidentitet som inneholder trekk fra både norsk og opprinnelig kultur. Jeg føler meg for eksempel både som iraner og norsk, samtidig som jeg henter mye inspirasjon til mitt politiske arbeide fra latinamerinansk sosiale bevegelser.
Å kunne utøve innflytelse spår han blir den store endringen frem mot 2040, påstår han.
– I Oslo i dag har en femtedel av representantene flerkulturell bakgrunn, uten at noen sitter i en ledende posisjon. Jeg tror helt klart vi vil se byrådsledere, statsråder og advokatfullmektige med “annerledesbakgrunn” i tiden fremover, påpeker han.
– Norge er endret
– Norge er blitt endret gjennom samspillet mellom flertallsbefolkningen og de nye samfunnsborgerne. Mange endringer skjer gradvis og nesten umerkelig ved at befolkningen blir mer sammensatt, for eksempel ved at nye grupper gjør seg gjeldende i offentligheten og i kraft av etterhvert å være mange. Nordmenn møter verden i Norge, mens de som har kommet også har tilpasset seg norske normer og verdier. Samtidig er det også kontinuerlig verdikonflikter, slik det også har vært tidligere i norsk innvandringshistorie.
Udramatisk
Flere i eliteposisjoner
– Hvordan ser du for deg de neste 40 årene?
– Antakelser om framtiden vil alltid være forbundet med mye usikkerhet. Mye er avhengig av hvordan økonomi og politikk utvikler seg i Norge. Foreløpig er det få med innvandrerbakgrunn som innehar eliteposisjoner. Dette vil høyst sannsynlig endre seg med at stadig flere får høyere utdanning, og dermed skaffer seg kompetanse og tyngde nok til å overta eliteposisjoner i det norske samfunnet. Vi ser allerede at mange, særlig unge kvinner gjør det skarpt innen utdanning. Jeg tipper vi vil få stadig flere aktører med minoritetsbakgrunn som har innflytelse i det nye Norge, fastlår Brochmann.
