Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll jobbet med 669 saker i fjor, noe som er det høyeste antall saker teamet noen gang har hatt.
Tolv av sakene hadde utspring i lukkede, kristne miljøer, går det fram av årsrapporten.
Negativ sosial kontroll har som regel blitt omtalt i forbindelse med såkalte æreskulturer og innvandrermiljøer, men det er en problematikk man også finner blant etnisk norske personer i lukkede trossamfunn, påpekes det i rapporten.
Ofte blir barn og unge fra disse miljøene ikke sett fordi lokalsamfunnet er vant til at menighetens medlemmer lever for seg selv, erfarer teamet. I de sakene hvor det blir sendt bekymringsmelding til barnevernet, kan det være vanskelig å hjelpe.
– Hvis menigheten har egne privatskoler og barna ikke får lov til å ha være sammen med andre utenfor menigheten, kan dette føre til at barna blir isolert fra lokalsamfunnet, heter det i rapporten.
Kompetanseteamet, som består av fagfolk med bakgrunn fra ulike etater, mener det er en manglende bevissthet i hjelpeapparatet om at etnisk norske personer i enkelte miljøer også er i faresonen.
– Det høye antallet saker sier likevel lite om det reelle omfanget av denne problematikken i Norge, og det er viktig å jobbe for å nå fram til enda flere sårbare grupper, sier avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).
De vanligste henvendelsen gjelder trusler eller vold, fulgt av negativ sosial kontroll, ufrivillig opphold i utlandet, mistanke eller frykt for tvangsekteskap og frykt for kjønnslemlestelse. I fire av ti saker var personen yngre enn 18 år.
Det kan selvfølgelig bety at det faktisk er færre gutter eller menn som utsettes for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, bemerker Kompetanseteamet, men tilføyer:
– Samtidig kan det også bety at færre gutter eller menn ber om hjelp i saker som omhandler disse formene for vold, og at færre saker som gjelder gutter og menn avdekkes av hjelpeapparatet.
Steinrem sier det er viktig å synliggjøre at voldsutsatte også er menn eller gutter. Tiltak og begrepsbruk bør bli bedre for å fange opp flere, mener hun.
– Ekteskapstradisjoner og -praksiser, kollektivistiske og patriarkalske verdier samt æreskultur og -tenkning vedlikeholdes av mange familier også etter at de har flyttet til Norge, skriver Kompetanseteamet, som understreker at registrering av opprinnelsesland er svært relevant i deres arbeid.
I rapporten går det fram at trusler og vold utgjør over halvparten av sakene som omhandler personer fra Syria. Disse situasjonene handler ofte om å bevare familiens kollektive ære eller gjenopprette den.
Når det gjelder ufrivillig opphold i utlandet, omhandler det flest personer med bakgrunn fra Somalia. Deretter følger Pakistan og Russland.
