Med støtte fra Håndballforbundet har leder for Risør Håndballklubb, Gro Flomark Søhus, begynt å se på hvordan man kan inkludere flere innvandrerjenter inn i idretten. Den nye satsingen kom etter en oppfordring fra forbundet.
– De sier at guttene har en trygghet i fotballen, mens jentene ikke har det samme. Det ønsker vi å gjøre noe med i håndballklubben, sier Stine Ellefsrud, som sammen med søsteren Camilla Palmyr ble med Søhus i prosjektgruppen, ifølge Aust Agder Blad.
Men arbeidet skulle vise seg å være vanskeligere enn man trodde.
– Først tok vi direkte kontakt med to–tre personer som har bodd i Risør i mange år, men dessverre sa de nei til å bli med. Det neste var å sende innbydelse til mange foreldre til barn i håndballen, men da vi skulle holde møte som kom det ingen fra de gruppene vi ønsket å nå, sier Søhus til bladet.
Ikke farlig
Ifølge prosjektdeltaker Ellefsrud, handler det mye om språk-, kultur- og religionsforskjeller. De snakket både om strakstiltak og steder å hente inn hjelp fra. Det var først da de nådde ut til jentene i håndballklubben at interessen økte blant de syv nåværende innvandrerjentene på klubben deres.
– Det er viktig for oss å vise at håndball ikke er farlig. Og at det er mange fordeler for innvandrerjenter som blir med i idrettsmiljø. Det er lettere å lære språket, og man kommer lettere inn i et sosialt miljø. Og Risør håndballklubb ønsker å være en klubb for alle uansett om man kommer fra Norge, Island, Polen, Irak, Sudan eller Tyskland. Vår klubb og dette prosjektet skal omfatte alle, sier Søhus.
Fornøyde spillere
– Det var rart å spille med da jeg begynte med håndball i 6. klasse. Den forskjøv seg hele tiden, så jeg måtte holde på den. Så fant jeg en hijab som var mindre, og da gikk et bedre. Og det var aldri aktuelt for meg å spørre hjemme om spille uten. Og jeg har egentlig aldri følt det som noe problem, forteller unge Amal Abdi Harshi til Aust Agder Blad.
Jentene de har fått med har alle sine erfaringer med det å komme fra et annet land og så spille håndball i RHK.
– Jeg begynte i 2. klasse, nesten med en gang jeg kom til Norge fra Irak. Språket var den største utfordringen, men håndballen hjalp meg både til å bli integrert i samfunnet og ikke minst til å lære språket, sier Neam Ahmedizzet til bladet.
