Foto: Flickr
- – Søskenbarndebatten har skremt de berørte - 09.10.2013
- Debatt: Tiggeforbud - 19.03.2013
- – Asylsøkere får problemer med rus - 09.06.2012
Tall fra UDI viser at 78 prosent av asylsøknadene fra personer fra Sri Lanka etter borgerkrigen i 2009 har blitt avslått.
– UNE mener at de kan returneres som internflyktninger til hovedstaden Colombo, sørvest på Sri Lanka. I praksis betyr dette bortimot å by dem et liv på gata. De har ingenting å komme til i Colombo. Her er ingen som kan gi dem nødvendig beskyttelse – ingen familie, ingen myndigheter, ingen hjelpeorganisasjon, står det i en pressemelding til Utrop.
Bekymringsmeldingen er sendt ut som en pressemelding fra Endre Stene, som er leder for støttegruppa for familien Piratheepan.
For dem som har tilknytning til LTTE, er en retur ikke et reelt alternativ så lenge situasjonen på Sri Lanka fremdeles er såpass usikker for tamiler, ifølge forfatterne av pressemeldinen. De hevder at de grunnleggende menneskerettighetene og rettsikkerheten ikke blir ivaretatt.
– Det er problematisk å returnere folk til tidligere liv som ikke finnes lenger. Spørsmålet er hva dem har gått gjennom før de reiste i eksil. Det er slående at så mange får avslag, Kristian Stokke, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, til utrop.no.
Berørt
– De tar ikke hensyn til den frykten mange av dem føler. Mannen jeg har gitt husrom, frykter for sitt eget liv, og vil heller dø enn å reise tilbake, sier Kari tokle til Na.no.
Den tamilske flyktningen skulle vært ute av landet 5. desember ifjor, men bor fortsatt i Namsos hos den 76 år gamle damen. Nå vurderer han kirkeasyl.
– Jeg har kjent søsteren til denne mannen i mange år, og hørt mye om hans forferdelige historie. Hans eneste bror ble drept og faren torturert. Han har selv også blitt torturert, og vært i «kryssild» mellom de singalesiske myndighetene og tamilene. Dette gjør det livsfarlig for ham å returnere, sier Tokle videre.
– Senest i dag leste jeg om tamiler som ble sendt hjem, og som måtte bøte med livet. Jeg vil heller bli skutt her i Norge enn i Sri Lanka, sier mannen som ikke tør å oppgi sin identitet i frykt for å bli gjenkjent av singalesisk etterretning.
Desperat enke
Den overnevnte rystende historien er en av mange, tidligere den samme uken kunne den samme nettavisen melde om en familie på fire; tre barn og en enke.
– Vi kan ikke flytte tilbake. De kommer til å finne oss på grunn av min mann. Jeg er redd, sa Sivalatha Piratheepan, moren til en datter på 11 (Piriyanka) og en sønn, Pirunthusan på syv år. Hun kom til Norge for snart tre år siden. Sivalathas mann var med i LTTE – De tamilske tigrene, noe som kostet ham livet.
LTTE kjempet en årelang kamp mot undertrykkelse fra den singalesiske majoritetsregjeringa, og var i stor grad regnet som en frigjøringsbevegelse blant den tamilske befolkninga på Sri Lanka.
– Vil bli forfulgt
Bernt Hauge fra Rådgivningsgruppa for asylsøkere i Trondheim har vurdert saken til Sivalatha Piratheepan.
– Vår referanse er menneskerettighetene og kravet om beskyttelse. Etter vår mening vil ikke Sivalatha og barna få beskyttelse på Sri Lanka. Risikoen for forfølgelse er stor. Sivalathas tilknytning til de tamilske tigrene betraktes som en forbrytelse. Hun vil bli ettersøkt hvis hun returneres.
Hauge har møtt Sivalatha Piratheepan og hennes støttespillere i Trondheim, og jobber nå for at Utlendingsnemnda skal gjøre om sitt vedtak om utsendelse.
– Vi støtter deres beslutning om å gå i kirkeasyl og at saken kommer i offentlighetens lys. Det åpner for et engasjement og en oppmerksomhet rundt situasjonen, tror Hauge – som er glad kirkerommet åpnes for mennesker i frykt og nød, sier han til overnevnte nettstedet.
Kirkeasyl er blitt en gammel tradisjon. – Å frede mennesker er det som gjør kirkerommet hellig, sier Bernt Hauge videre.
Kontraster i holdninger
– Det som framgår er at det er en grundig gjennomgang av hver enkelt sak. Det er ikke sånn at du automatisk får opphold om du er fra et konfliksted. FN sier at det er mye bedre på Sri Lanka nå, sier Arbeiderpartiets innvandringpolitiske talsperson Lise Christoffersen til utrop.no.
Hun har sett på begge overnevnte sakene, og mener at saksbehandlingen i Norge fungerer relativt bra.
– Vi har jo en sikkerhet her i landet, det er mulig å klage og søke på nytt om du får avslag. Det finnes ingen garanti for at det ikke skjer noen feil, men det er veldig sjeldent. Det har vært noen få hendelser som menneskerettighetsdomstolen var uenig i. Vi og FN har de samme vurderingene, forteller Christoffersen.
Talskvinnen sier at det er lett å bli rørt når folk føler seg fortvilet. Livet i Norge fortoner seg som bedre, og er kåret til å være blant verdens beste land å bo i.
– Asyl handler om menneskerettigheter. Det er ikke slik at man bestemmer seg for “her skal jeg bo”. Har du ikke krav eller gyldig grunn til å være her, må du forlate Norge, sier Christoffersen.
