Kunnskapsministeren svarte 22. mai på en kronikk i Aftenposten som stilte spørsmål om økte språkkrav fører til bedre integrering. Forfatterne av kronikken peker på at at forskning på effekten av slike språkkrav indikerer at kravene ikke fører til bedre integrering.
«Det korte svaret er ja,» skriver Melby.
Hva er det lange svaret? undrer norsklærerne. https://www.utdanningsnytt.no/norskopplaering-sprakkrav-statsborgerskap/urealistiske-sprakkrav-til-statsborgerskap-bor-fjernes/246811
Språkkravet bør fjernes
108 ansatte ved forskjellige deler av norskopplæringen har signert et debattinnlegg i fagbladet Utdanningsnytt hvor de tar til ordet for at urealistiske språkkrav til statsborgerskap bør fjernes. Norsklærerne påpeker at de har lang erfaring i å undervise innvandrere og flyktninger i norsk og kvalifisering for arbeidslivet. «Elevgruppen» er svært sammensatt, både når det gjelder tidligere skolegang, livserfaring og norsknivå.
– Vi er selvsagt enig i at språk er svært viktig for integrering – jobben vår handler jo om nettopp språk og integrering. Språk er et viktig verktøy i en integreringsprosess, men viljen til integrering handler om mer enn språknivå, heter det videre i debattinnlegget fra lærerne.
Språk og integrering
– Språk kan åpne dører og manglende språk kan være en hindring. Likevel er det et poeng at språk og integrering faktisk ikke er det samme. Man kan snakke godt norsk uten å være integrert, og man kan være integrert, både i arbeidsliv og i samfunnet, selv om man ikke har språkferdigheter på B1-nivå.
Man kan snakke godt norsk uten å være integrert
Lærerne som har underskrevet debattinnlegget mener at i debatten om statsborgerskap er det viktigere å se på tilknytning og antall år man har bodd i Norge enn språkferdigheter.
Lytt til fagfolk
De oppfordrer kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby til å lytte til fagfolk:
– I høringsrunden har lærere som jobber med norskopplæring av innvandrere uttalt seg tydelig mot forslaget. Venstre poengterer ofte at de er et kunnskapsparti. Vi er også lærere som har tatt etterutdanning og som jobber for å holde oss faglig oppdatert. Vår kunnskap bør bli lyttet til og respektert. Kunnskapsministeren sier derimot at hun «føler seg sikker» på at forslaget bidrar til bedre integrering. Dette er vanskelig for oss å forstå ut fra vår kunnskap og erfaring fra voksenopplæringen og videregående opplæring.
Dette er ikke hva vi ønsker! Dette hjelper oss ikke i jobben!
Språkkravet skaper frykt
De er bekymret for at et skjerpet språkkrav som oppleves urealistisk, vil øke individers frykt for hva som skjer i fremtiden: – I tillegg har en ikke ubetydelig andel av innvandrerne som kommer til Norge ingen eller svært mangelfull skolegang fra hjemlandet. For de fleste av disse vil det være umulig å nå B1-nivå.
Lærerne avslutter debattinnlegget med denne salven: – Når kunnskapsministeren sidestiller norskkrav for statsborgerskap med å ta språk på alvor, får hun det til å virke som at dette støtter oss i arbeidet i opplæring av målgruppa. Vi har derimot en unison tilbakemelding: Dette er ikke noe vi ønsker! Dette hjelper oss ikke i jobben!
