Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Onsdag kveld samlet et hundretalls mennesker seg utenfor Stortinget for å protestere mot tvangsutsendingene. Tvangsreturene av etiopiere som har fått avslag på sine asylsøknader startet i dag, i henhold til forskrifter fra Justis-og beredskapsdepartementet.
Zufan Amare, pressetalsmann i Foreningen for Etiopiske Asylsøkere i Norge, mente det er moralsk klanderverdig at Norge som en fredsnasjon sender folk tilbake til et diktatur som Etiopia.
– Folk får høre at vi bare kommer på grunn av økonomien og at søknadene våre er grunnløse. Ingenting kunne vært lengre fra sannheten. Flere av de som har møtt opp i dag risikerer livet hvis de skulle reise hjem igjen.
Truende deportasjoner
Psykolog og medlem av foreningen 12. januar, Karl Eldar Evang, kalte tvangsutsendingene for “truende deportasjoner”. Han mener særlig kvinners rett til beskyttelse torpederes gjennom returavtalen Norge har signert med det afrikanske landet.
– Norge fremstår internasjonalt som en pådriver for kvinnerettigheter. Samtidig er det et faktum at mange av de etiopiske kvinnene som har søkt asyl her har vært utsatt for grov og traumatiserende seksualisert vold av bl.a sikkerhetspoliti og militær personale. Mishandlingen har skjedd fordi man selv har vært politisk aktiv eller hatt nær tilknytning til opposisjonelle.
Å sende disse kvinnene tilbake til deres mishandlere og tilbake til seksuell tortur strider mot enhver menneskerettskonvensjon Norge har undertegnet, påpekte han.
– Et flertall av disse kvinnene har også fått barn som ikke kjenner noen annen tilværelse enn Norge, eller bodd store deler av livet i mottak uten sjansen til å føre et normalt liv.
Norsk dobbeltmoral
Evang langet også mot det han anså som norske myndigheters dobbeltmoral i denne saken.
– Vi har på den ene siden bistandsminister Erik Solheims lovprisning av økonomien og utviklingen i Etiopia, mens han samtidig dysser ned menneskerettssituasjonen i landet.
Talsmann for de iranske papirløse i Oslo, Babak Majed, uttalte under sin appell at norske myndigheter ikke lenger ser ut til jobbe utifra menneskelige hensyn.
– Siden 2006 har regjeringen kommet med stadig hardere press mot papirløse. For meg virker det som om det er blitt en politisk enighet om å returnere aktivister og samarbeide med diktatoriske og autoritære regimer. Økonomi og handelsavtaler er blitt viktigere enn moral og menneskerettighetsbaserte hensyn, hevdet han.
