73 prosent av utvalget har en etterspørsel etter omsorgstjenester fra personer med innvandrerbakgrunn nå for tiden, men få av disse har ofte etterspørsel, ifølge nettsiden forskning.no.
Nå foreslår forskeren at tiltaksmidler, ressurssenteret, kompetansesenteret som raskt kan hjelpe kommunene med veiledning, koordinatorer og fagfolk med spesialkompetanse i kultur og minoritetshelse skal ha en økt satsing på dette feltet i utdanningen.
– Store kommuner har mest erfaring med innvandrere som brukere av omsorgstjenestene. Det er i de store og sentrale kommunene man forventer størst etterspørsel. Omtrent halvparten av kommunene forventer økning og stabilitet i etterspørsel etter tjenester for etniske minoriteter, forteller nettsiden.
Trenger hjemmesykepleie
Halvparten av kommunene har en viss etterspørsel etter kortidsopphold og fire av ti etter langtidsopphold i sykehjem. Det trengs ansatte med innvandrerbakgrunn i omsorgstjenesten.
– Dette er positivt med tanke på mangfold, kulturforståelse og brukerkontakt, men samtidig understrekes betydningen av å skape en felles plattform, språklig og faglig med tanke på læring og utveksling, sier Ingebretsen til forskning.no.
Handler om tilrettelegging
Variasjonene i Kommune-Norge er store og ikke alle opplever disse problemstillingene som like aktuelle enda.
Ingebretsen forteller at hun har fått gode eksempler på initiativ, åpenhet og tilrettelegging av tjenestene gjennom forventningsavklaring og samspill mellom brukere, pårørende og ansatte i omsorgstjenesten.
– Både når det gjelder samer, nasjonale minoriteter og innvandrere blir det viktig med kulturkompetanse for å kunne ivareta den enkelte og tilby individuelt tilrettelagt omsorg, fastslår hun.