- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
I hovedsak skal de som velges være vanlige innbyggere som er folkeregistrert i Oslo. Lagrettemedlemmer og meddommerne som skal velges kan være norske eller nordiske statsborgere, eller borgere fra andre land innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene. Meddommere må også kunne uttrykke seg på norsk, skriver Bystyrets sekretariat i en pressemelding.
Bærende prinsipp
I forbindelse med tiltaket fikk også Utrop anledning til å snakke med Stang. Oslo-ordføreren hevder det å ha vanlige folk som meddommere er et av de bærende prinsippene for et demokratisk styre.
– Når man dømmes, så skal man dømmes av likemenn. I rettssystemet vårt har vi to meddommere som har like mye som de skulle sagt som en profesjonell jurist.
Ifølge han må et mulig representativt utvalg prege ting- og lagmannsretten.
– Ofte har yngre og familier andre ting de skal ta seg av, så derfor ser vi en overrepresentasjon av godt voksne menn blant meddommerne. Jeg synes det er veldig flott at de stiller opp, men det er viktig at andre underrepresenterte grupper, slik som unge med minoritetsbakgrunn, også får sjansen. Vi tar derfor tak i dette og gjør en bredest mulig innsats.
Samfunnsviktig
Hvordan vil kommunen konkret gå frem for å øke rekrutteringen?
– Vi prøver å fortelle om ordningen. Jeg tror også at for hver vi klarer å rekruttere fra et underrepresentert miljø, så vil han eller hun innse nytteverdien i dette og spre ordet videre til andre i samme miljø om at dette er spennende arbeid. At så mange som 6000 av meddommere som allerede har sittet én eller flere perioder ønsker å fortsette, er en tydelig indikasjon på at dette arbeidet oppfattes som viktig og meningsfylt.
Norsk som rettsspråk
Oslo-ordføreren er positiv til mere mangfoldige representanter, men ikke til flerspråklighet i rettssalen.
– Jeg er tilhenger av at vi bruker norsk som basis, men vi skal ha gode tolketjenester der hvor det er nødvendig. Jeg ønsker et rettsystem hvor alle kan forstå hverandre.
Hvor bevisst er denne strategien om å inkludere underrepresenterte grupper i rettsapparatet? Er dette noe kommunen vil følge opp i sine egne instanser, f. eks gjennom å få flere flerkulturelle inn i kommunal administrasjon, bydeler og etater?
– Vi ser jo at innvandrerdelen av befolkningen er godt representert i bystyret. Jeg håper selvsagt at vi kan gå foran og få en tilsvarende god representasjonen også blant ansatte, domsmenn, natteravner og andre aktiviteter i samfunnet. Vi jobber veldig aktivt for å oppnå dette, forsikrer Stang.
