Foto: Flickr
- Norges glemte afrikanske arv - 10.06.2020
- Siktet høyt og traff en jobb i UD - 29.06.2019
- Fleksibel identitet fremmer suksess - 23.03.2015
Innvandrere har høyere sannsynlighet for å få avslag på søknaden. På den annen side søker ikke-vestlige innvandrere oftere om uførepensjon enn resten av befolkningen. Men dette er kun en del av forklaringen i masteroppgaven i sosiologi av Anders Mølster Galaasen ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen omfatter alle personer som søkte om uførepensjon i perioden 1998-2004.
– Tallene viser at ikke-vestlige innvandrere har over tre ganger så høy avslagsprosent som resten av befolkningen gjennom hele perioden. Med andre står vi overfor et fenomen av både varighet og omfang, sier Galaasen til Dagensmedisin (DM).
Forskerens analyser begrunner avslagene primært som økonomisk motivert. Vi ser blant annet at sosialklienter har en svært høy søknadstilbøyelighet. Det samme gjelder personer med en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Dessverre er innvandrere overrepresentert i disse gruppene.
– Det kan være reelle helseproblemer, men det er også rimelig å tro at en del av disse søknadene har sin begrunnelse i arbeidssituasjonen, og dermed ender i avslag, forklarer Galaasen til DM.
Mangel på troverdighet
En begrensning ved studien er at det ikke finnes tilstrekkelige helsedata, noe som gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner. Dette er en utfordring i alle registerbaserte studier av uførepensjonering.
– Det at du har mottatt sosialhjelp, kan muligens føre til at du blir mistenkeliggjort når du søker om uførepensjon, sier Galaasen han til Dagens Medisin.
Galaasen finner også ut at kort botid og høy ankomstalder har negativ effekt på søknadsutfall; en del eldre innvandrere kommer til landet via familiegjenforening. Om du er ufør fra før av har du ikke rett på uførepensjon da du kommer til Norge. Med unntak av flyktninger, må innvandrere ha bodd i Norge i minst tre år før uføretidspunktet, sier Galaasen, som i masteroppgaven stiller spørsmålet om det kan tenkes at innvandrerne utsettes for etnisk diskriminering i møte med velferdsbyråkratiet.
– Mine analyser kan ikke utelukke at etnisk diskriminering også er en del av bildet, men trolig ikke den viktigste forklaringen. Dette spørsmålet krever andre metodiske tilnærminger for å komme til bunns i, så her er det absolutt behov for mer forskning, forklarer forskeren til DM.
Prosedyrer og Nav
– Det er samme prosedyrer for søknad om uførepensjon for innvandrere som for andre. Uførepensjon er en ytelse som vurderes først etter en rekke andre tiltak og utprøvinger i arbeidslivet. Det er mange elementer som skal vurderes før innvilgelse av uførepensjon, sier Nav-direktør Ingrid Nikolic til Dagens Medisin.
Hun vil kun kommentere saken på generelt grunnlag.
Nikolic sier at Nav følger folketrygdloven, og at det alltid vil være et element av skjønnsvurdering involvert siden ulike personer har ulike behov og utfordringer.
– De medisinske vurderingene fra legen er viktig i en slik prosess. Dersom en person har fått innvilget uførepensjon, betyr ikke det at personen ikke kan bli friskere og komme tilbake til arbeidslivet, sier Ingrid Nikolic
Psykososial belastning
– Man må også se på hvorfor mennesker kommer i den situasjonen at de søker om uførepensjon. Vi ser at saksbehandlers holdninger har betydning. Dette varierer, men vi må være såpass ydmyke at vi sier at vi er mennesker, og at den typen vurdering som foretas, blir farget av det. Av og til litt for mye, trygdemedisiner Dag Brekke til den overnevnte nettsiden.
Brekke kaller innvandrere for en sårbar gruppe, som vi har ikke noe godt system til. Han viser til at mange har lange opphold på asylmottak.
– Hele måten som det offisielle håndterer innvandrere på, er høyst kritikkverdig. De gis ikke mulighetene, men må vente på en eller annen tillatelse i årevis før de får vise at de kan noe, fortsetter han til DM.
Ifølge Brekke avviker Norges holdning til innvandring fra mange andre land i Europa, der de gis arbeidstillatelse først – og får fortsette dersom de fungerer i arbeidslivet.
– I utgangspunktet er det friske folk som kommer hit. Den psykososiale belastningen de utsettes for, er betydelig. Det er alminnelig anerkjent at dette gir sykdom, fastslår Brekke.
