Kraftig asyl-kritikk mot regjeringen

– Vi registrerer med bekymring at Arbeiderpartiets ledelse med Jens Stoltenberg og Grete Faremo har vært lite villige til å lytte til den omfattende grasrotkritikken og støttegruppene rundt om i landet som har engasjert seg for barna, sier Jon Ole Martinsen, rådgiver for Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

NOAS viser til at norske myndigheter gjennomførte et amnesti med en midlertidig forskrift i 2004. Dette medførte at de asylbarna som hadde tre års botid eller lenger på asylmottak fikk lov til å bli i Norge.

– De to årene etter 2005 og 2006 hadde de laveste asylankomsttallene til Norge på 2000-tallet. Det kom da henholdsvis 5 402 og 5 320 asylsøkere. Dette viser at det ikke er grunnlag for å påstå at det å gjøre noe for barna medfører flere asylankomster, svarer Martinsen til Stoltenbergs påstander om en økning av asylsøkere. 

Asylpolitikken baserer seg dels på at det er noe skadelig med folk.

I pose og sekk

Det er delte meninger i samfunnet om asylpolitikken, og debatten fikk nytt liv da pressen første gang fortalte om de 450 utviste asylbarna tidligere i år. At samfunnet er delt, viser Aftenpostens statistikk også, 77 prosent av befolkningen ønsker en streng asylpolitikk, samtidig som 50 prosent vil la de lengeboende asylbarna få bli. 

Folkets ønsker kan oppfylles, mener NOAS. Erfaringene fra Norge viser ifølge NOAS-rådgiver Martinsen at det å gi tillatelse til barna ikke medfører høyere asylankomster. Det samme viser erfaringene fra Europa.

– Albert Kraler er en forsker som har laget rapporten “Regularisations in the European Union”. Rapporten ble utarbeidet på bestilling fra EUs justisdirektorat. Kraler, slår fast at han ikke har kunnet registrere noe mønster med økt tilstrømning i etterkant av regulariseringsordninger, forteller Martinsen. 

Kraler mente at en mulig årsak til at slike ordninger ikke har den forventede “pull-effekten”, altså økt tilstrømming.

– Asylsøkere planlegger ikke framtiden på denne måten. Når en flykter fra krig eller diktatur, forventer man opphold, man planlegger ikke for muligheten for avslag og hva som da kan skje mange år senere, hevder Martinsen.

–  Nedadgående spiral

– Jeg har fulgt med på hvordan norsk asylpolitikk i løpet av disse årene har beveget seg i en dramatisk og trist nedadgående spiral. Den politiske viljen til å se asylsøkernes perspektiv syntes å bli svakere. Det er ikke første gang vi har hatt en debatt om lengeværende barn, men jeg tror aldri det har vært så vanskelig å få til en løsning før, sier Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig for Antirasistisk Senter. 

Han har arbeidet med asylpolitikk sammenhengende siden 1999, og i Antirasistisk Senter siden 2010. 

Steen er svært skuffet over de han omtaler som sentrale personer i Arbeiderpartiet.

– De er mer opptatt av å forsøke å skremme folk fra å støtte barna enn de er av en saklig og nøktern debatt om hva dette faktisk dreier seg om. Statsministeren kastet seg inn i debatten med retorisk kraft i en politisk kamp for å unngå et nederlag, barna var ute av synsfeltet, hevder en bekymret kommunikasjonsansvarlige. 

Statsminister Jens Stoltenbergs har påstått det kan komme rekordhøye 20 000 asylsøkere, om de 450 barna får opphold. 

– At man trenger et kontrollert asylsystem, betyr ikke at vi må bli fanatisk redde for at folk skal komme hit. Men mer sentralt, bør barna få bli fordi de har vokst opp her, fordi det er her de har sitt liv. Argumentene for å frata dem alt de noen gang har kjent, holder simpelthen ikke mål, mener Steen.

Europas mest restriktive
Norge har tatt flere restriktive vendinger de siste årene, og på en rekke områder er vi strengere enn de fleste andre land i Europa, inkludert våre naboland.

Statsminister Stoltenberg argumenterte nylig i en kronikk i Aftenposten for at en oppmyking og følelsesmessig behandling av asylbarna vil føre til en større pågang av flyktninger til Norge.  

– Det som kanskje har havnet noe i bakgrunnen er at det her dreier seg om små justeringer som ville rettet opp situasjonen, og også at vi er ferd med å bli et av de mest restriktive landene i Europa når det gjelder asyl. Videre at det ikke vil ha noen konsekvenser å gjøre noe for barna. Stoltenberg advarer mot økte asylankomster hvis man gjør noe for de lengeværende asylbarna. Det finnes ingen empiri som medfører at uttalelsene har rot i virkeligheten, hevder NOAS-rådgiveren Jon Ole Martinsen.