Foto: Grzegorz Wysocki
Ervin Kohn, leder for Det mosaiske trossamfund er provosert over mangelen på tall.
– Når en ikke har oversikt over disse hendelsene, er en i dårlig stand til å kjempe mot det viruset som antisemittisme representerer i et samfunn, sier han til Vårt Land.
Ifølge Kohn ble DMT utsatt for elleve antisemittiske handlinger den siste måneden, blant annet fire trusselbrev, noen av dem drapstrusler.
Egen sjanger
Slik det er nå, deler norsk politi inn i tre ulike motivkategorier for hatkriminalitet: Etnisitet, seksuell legning og religion, skriver avisen.
Tall fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) viser at minst 16 europeiske land registrerer antisemittisk kriminalitet. Kohn mener jødehat er en egen sjanger innenfor rasisme, og han er forarget over at Norge putter hatkriminalitet inn i tre sekkeposter.
Uenig
Politiet hevder tallene er for små til å føre mer detaljert statistikk.
– Poenget med statistikk er å kunne få en god oversikt, følge utvikling og sette i verk nødvendige tiltak. Tallene for hatkriminalitet er for små til at det er formålstjenelig å dele inn i flere kategorier, sier seksjonssjef i Politidirektoratet, Morten Hojem Ervik.
Han er uenig i påstanden om at politiet er likegyldige til antisemittisme.
– Vi har jobbet aktivt med hatkriminalitet i mange år, og har mer kompetanse på dette området enn for bare noen få år siden. At vi ikke registrerer antisemittisme i ein egen kategori, betyr ikkje at vi er likegyldige, sier Ervik.
