- Ny, kald vinter i flyktningleiren - 03.01.2022
- Ny arena for kunnskap om flukt - 22.10.2021
- KIRA på flere språk - 21.09.2021
Sommeren 2020 har de fleste nordmenn feriert i eget land. Sosiale media flommer over av naturbilder. Mange har sovet i telt eller hengekøye. Også de som har lite erfaring med friluftsliv, har blitt bedre kjent med norsk natur i år.
– Det er svært mange som tar kontakt med DNT og vi har hatt ekstremt mye aktivitet i år, på tross av korona. Vi har blant annet fått mange forespørsler om turer og bestilling av hytter, sier hun.
Åtte år med inkludering
DNT Drammen og omegn er en foregangsforening. Inkludering har vært et satsningsområde i syv-åtte år, og foreningen har i dag et bredt tilbud av turer, arrangementer og kurs.
Flere hundre innvandrer har vært innom oss i DNT i Drammen og omegn gjennom årene.
Hvorfor er friluftsliv viktig for integrering?
– Vi ser at friluftsliv er en døråpner for flyktninger til et bedre liv i Norge, for bedre helse og livskvalitet, bedre samfunnsforståelse, en døråpner inn i arbeidslivet og til språktrening.
– For 7-8 år siden var det ingen som snakket om inkludering i forbindelse med friluftsliv, forteller Havva Ince. I dag er det mange foreninger som satser på inkludering.
Hennes lokallag var tidlig ute og har sett veldig gode resultater. Spesielt gjelder det kvinner, som gjennom mestring i naturen og deltakelse i organisasjonen, har fått bedre helse, et rikere sosialt liv, språktrening og nettverk. Ince er sikker på at det er en klar sammenheng mellom friluftsliv og arbeidsmuligheter. Med kursbevis fra DNT og nye kontakter, kan det bli lettere å få seg jobb.
– De som har vært aktive får en kompetanse som er etterspurt i skoler og barnehager. Nær 30 kvinner som har blitt med oss, har fått jobb. Disse kvinnene er blitt mye mer aktive enn de var før, når de bare var hjemme. De har blitt mer selvstendige og har opplevd mestring.
Å bli aktive i samfunnet handler om livskvalitet, og friluftsliv er svært viktig for folkehelsen. Barna deres blir også mer inkludert i aktiviteter, når foreldrene blir tryggere i naturen, og de får tilhørighet til et miljø gjennom organisasjonslivet. I Drammen har DNT nå 15 turledere i ulik alder fra innvandrermiljø.
Ince mener alle frivillige organisasjoner burde ha inkludering på agendaen og gjerne med en inkluderingsansvarlig, slik stadig flere DNT-foreninger har nå. Og når man rekrutterer innvandrere i en organisasjon, er det svært viktig at de blir sett på som ressurspersoner, med kunnskap. De ønsker å bidra, ikke være passive mottakere.
Havva ser også en svært positiv utvikling blant innvandrerungdom i Drammens-området. Stadig flere deltar på aktiviteter.
– Vi har en rekke aktiviteter for dem, og har også rekruttert flere ungdommer med flerkulturell bakgrunn som turledere i DNT, sier hun.
Les også: Integrering gjennom turglede