Barn med psykiske lidelser mangler tilbud

Bydel Stovner i Oslo har lenge prøvd å få til et tilbud som forebygger psykiske helseproblemer blant barn og unge. Derfor ble det gjort et forsøk med å ha en psykolog på Rommen skole.

– Det er en stor skole med en sammensatt problematikk. Bydelen har ungdom- og kultursamarbeid, og en del ting er oppe og går allerede, forteller Jon Fabritius, skolepsykolog ved Rommen skole. 

Stillingen hans er en del av et prøveprosjekt. Det skulle først vare i et år, så fortsatte det et år til da det er et tydelig behov på skolen.

I visse bydeler har du én offentlig psykolog som skal dekke pågangen fra 45-50 000 mennesker.

– Både bydelen og skolen har evaluert prosjektet og sier seg veldig fornøyde. Det vi var misfornøyde med, var rutine og system for tilbakemeldinger om hvordan det går med elevene. Det er ikke noe fungerende, etablert system ennå. 

Rommen skolemottak 

Rommen har også en mottaksdel på skolen. Selv om statistikken viser at flyktninger og asylsøkere er de gruppene i samfunnet som har flest psykiske plager, kommer de sjeldent innom.

– Språkbarrieren hemmer terapien. Jeg har jo en tolktjeneste jeg kan benytte meg av via bydelen, men det blir bare en oppstykket og langsom samtale som ikke får full effekt.  Det er veldig klønete; terapi med tolk er en øvelse i seg selv. 

Jon Fabritius har alle slags pasienter/klienter. Han møter forskjellige typer angst og depresjoner, mobbing og uro blant barna. 

– Det er noen som jeg henviser videre, ellers så er det at psykologen skal være lett tilgjenglig, men jeg kan ikke sitte lenge i hver sak, forklarer han.

Sterkt behov, lite initiativ

Psykiske helsetjenester er fortsatt en fattig fetter i kommunehelsetjenesten. Statsbudsjettet for 2012 har få midler å tilby kommuner som vil legge til rette for psykisk helsehjelp med lav terskel. Ifølge psykologen på Rommen skole er hver femte nordmann innenfor målgruppen for tiltak av kommunehelsetjenesten. 

President i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard, sier det er stort behov for å styrke det kommunale tilbudet om psykiske helsetjenester.

– Det er viktig med lett tilgjengelige tjenester slik at den som trenger det, får hjelp før problemene har blitt så store at det blir behov for spesialistbehandling. Særlig barn og unge er sårbare og trenger tidlig hjelp, sier han. 

Psykiske lidelser utgjør en av de største helsemessige samfunnsutfordringer i dag, og Verdens helseorganisasjon antar at psykiske lidelser vil være den viktigste sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. Fra 1998-2008 hadde vi i Norge en opptrappingsplan for psykisk helse, og evalueringsrapporten etterpå slo fast at de som ikke var gitt et godt tilbud var de med milde og moderate psykiske lidelser, de med rusproblemer og eldre med psykiske lidelser, ifølge Norsk psykologforenings nettsider. 

Et lite forsøk på noe stort

Hofgaard opplyser at det nå er bred politisk enighet om at psykologer skal være en viktig del av kommunehelsetjenesten.

– Utfordringen er å etablere en finansieringsordning som sikrer at brukerne opplever psykologtilbudet som stabilt og forutsigbart og ikke er prisgitt økonomiske svingninger. Men dette er har vi heldigvis god dialog med myndighetene om, påpeker president Hofgaard.

I 2009 ble det igangsatt et pilotprosjekt med utprøving av ulike modeller for psykologer i kommunen med egen tilskuddsordning. Det er over tre år bevilget 130 millioner kroner til dette prosjektet som nå er under evaluering. 110 av 429 norske kommuner har nå dette tilbudet. 

Psykiske lidelser koster samfunnet 70 milliarder årlig i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter.

Tvangshjelp

Det er ikke så lett å kunne hjelpe. Ifølge skolepsykolog Jon Fabritius er det noen elever som kommer frivillig, mens andre blir sendt mot sin vilje, etter lærerens vurdering. 

– Det hjelper ikke å sende noen med tvang, det hjelper bare rett og slett ikke, presiserer han.

Fabritius har ikke anledningen til å tilbringe mer enn 5-7 timer med elevene, og har en halv stilling fordelt på 720 elever på skolen. 

– Dette er jo en forbedring. I visse bydeler har du én offentlig psykolog som skal dekke pågangen fra 45-50 000 mennesker. Det er ikke bra, og det ligger et klart behov her.

Fabritius har for tiden rundt 30 barn å forholde seg til om dagen, men det er en del lærere som også må komme innom iblant.

– Det er ikke alltid lærerne vet hvordan de skal kommunisere med “frekke” ungdommer, eller “problembarn”. Noen er vanskelig å snakke med. 

Faktaboks:

Det psykiske helsearbeidet for barn og unge er et ansvar for kommunene som helhet. Kommunenes oppgaver i det psykiske helsearbeidet for barn og unge er å:

• Legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer.
• Iverksette forbyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge.
• Fange opp barn og unge i risiko, eller som har psykiske vansker eller lidelser.
• Gi hjelp og behandling til de som trenger det.
• Sørge for bistand og samarbeid med spesialisthelsetjenesten eller andre ved behov.
• Omkring åtte prosent av barn og unge i Norge har en diagnostiserbar psykisk lidelse.
• Mellom 25 og 40 prosent har symptomer som varer i mange år.
• Psykiske lidelser går ut over trivsel, læring og samvær med andre.
• Psykiske lidelser koster samfunnet 70 milliarder årlig i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter.
• En av de vanligste lidelsene, depresjon, medfører store personlig kostnader både for den syke og vedkommendes familie og venner. Ingen lidelser innebærer større tap av arbeidsfortjeneste og trekker mer ut av velferdsbudsjettene.